Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
59 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

skrue

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (mindre) bolt med hode og gjenger
    Eksempel
    • feste noe med skruer
  2. Eksempel
    • en underlig skrue

Faste uttrykk

  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
Artikkelside

skru 2

verb

Betydning og bruk

  1. dreie skrue eller justere noe ved å snu eller vri på mekanisme
    Eksempel
    • skru i en skrue;
    • skru av et hjul
  2. sette i roterende bevegelse
    Eksempel
    • skru ballen i mål
  3. tvinge, presse, trykke
    Eksempel
    • skru utviklingen tilbake;
    • skru prisene i været;
    • skuta ble skrudd ned av drivisen

Faste uttrykk

  • skru av
    slå av apparat ved å vri eller trykke på bryter eller knott
    • skru av lyset;
    • skru av radioen
  • skru ned
    gjøre nivå lavere eller mer dempet
    • skru ned lyden;
    • skru ned parafinlampe
  • skru opp
    • gjøre nivå høyere ved å snu eller vri på knott eller lignende
      • skru opp volumet;
      • skru opp parafinlampa
    • få til å stige;
      øke (1)
      • skru opp prisene
  • skru på
    slå på ved å vri eller trykke på bryter, knott eller lignende
    • skru på fjernsynet
  • skru sammen
    sette sammen med skruer
Artikkelside

mangle 1

verb

Opphav

av tysk mangeln; jamfør mangel

Betydning og bruk

  1. ikke ha, være uten, savne, trenge
    Eksempel
    • mangle mat;
    • mangle erfaring;
    • mangle retningssans;
    • hun manglet to poeng på å komme inn;
    • vertinnen sørget for at gjestene ikke manglet noe
    • brukt som adjektiv:
      • det skyldes manglende vilje
  2. være borte, ikke finnes, skorte
    Eksempel
    • det mangler tre personer;
    • det mangler en skrue i motoren;
    • det manglet ikke på advarsler
  3. være i veien med;
    Eksempel
    • det mangler henne ingenting

Faste uttrykk

  • det skulle bare mangle
    brukt for å uttrykke at noe er sagt eller gjort med glede eller som en selvfølge
Artikkelside

links

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. venstre, venstrehånds;
    motsatt rechts (1)
    Eksempel
    • en skrue med links gjenger
  2. brukt som adverb: mot venstre eller med venstre hånd
    Eksempel
    • skruen skal dreies links;
    • hun bokser links

Faste uttrykk

  • skyte links
    støtte våpen mot venstre skulder og trekke av med venstre hånd;
    jamfør linksskytter
    • han skyter links
Artikkelside

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Eksempel
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Eksempel
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Eksempel
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Eksempel
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Eksempel
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Eksempel
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
  • gå løs på
    • angripe
      • de går løs på hverandre
    • begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veiet på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    • fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    • uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    riktig more seg
Artikkelside

gjenge 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt gengi ‘følge, hjelp’; fra tysk flertall av Gang

Betydning og bruk

  2. spor eller rille på skrue, mutter, rør og lignende;
    Eksempel
    • en skrue med utvendige gjenger;
    • skru en mutter over gjengen
  3. spor eller rom som en mekanisme går (rundt) i, for eksempel nøkkel i en lås, hengsel på en dør

Faste uttrykk

  • i gjenge
    i drift;
    i aktivitet
    • alt er i god gjenge
  • komme ut av gjenge
    komme eller gå ut av normal drift eller funksjon
    • alle rutinene kom ut av gjenge i ferien;
    • han er lett å få ut av gjenge
  • være ute av gjenge
    være ute av normal drift eller funksjon
    • nå er alt ute av gjenge;
    • livet mitt var helt ute av gjenge
Artikkelside

tappskrue

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skrue med tappformet hode som passer til en tappnøkkel (2)
Artikkelside

tappnøkkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. skrunøkkel som ender i en (mangekantet) tapp som passer i en skrue, rørplugg eller spuns med et tilsvarende spor
  2. skrunøkkel med (mangekantet) hull for tappskrue
Artikkelside

trisse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med norrønt triza ‘skrue, spiral’

Betydning og bruk

hjul eller skive med spor for tau, line eller lignende;
Artikkelside

skruegjenge

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

gjenget del av en skrue eller mutter;
Artikkelside

Nynorskordboka 31 oppslagsord

skru 2, skrue 2

skrua

verb

Opphav

av skrue (1

Tyding og bruk

  1. dreie eller snu ein skrue (1, 1) eller justere noko ved å snu eller vri på mekanisme
    Døme
    • skru av ei hengsle;
    • skru i ein skrue
  2. setje i roterande rørsle
    Døme
    • skru ballen i mål
  3. presse, trykkje, tvinge
    Døme
    • skuta vart skrudd ned av drivisen;
    • skru prisane i vêret;
    • skru utviklinga attende

Faste uttrykk

  • skru av
    slå av ved å vri eller trykkje på brytar eller knott
    • skru av radioen
  • skru ned
    gjera nivå mindre eller lågare
    • skru ned ei parafinlampe
  • skru opp
    • gjere nivå høgare ved å snu eller vri på knott eller liknande
      • skru opp volumet;
      • skru opp ei parafinlampe
    • få til å stige
      • skru opp prisane
  • skru på
    slå på ved å vri eller trykkje på brytar, knott eller liknande
    • skru på fjernsynet
  • skru saman
    setje saman med skruar
Artikkelside

skrue 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. (mindre) bolt med hovud og gjenge
    Døme
    • feste lampa med to skruar
  2. Døme
    • ein underleg skrue

Faste uttrykk

  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
Artikkelside

rechts

adjektiv

Uttale

rekjts

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. høgre, høgrehands;
    motsett links (1)
    Døme
    • ei skrue med rechts gjenge
  2. brukt som adverb: mot høgre eller med høgre hand
    Døme
    • gå rechts

Faste uttrykk

  • skyte rechts
    støtte våpen mot høgre skulder og fyre av med høgre hand
Artikkelside

links

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. venstre, venstrehands;
    motsett rechts (1)
    Døme
    • ein skrue med links gjenge
  2. brukt som adverb: mot venstre eller med venstre hand
    Døme
    • mutteren går links;
    • ho boksar links

Faste uttrykk

  • skyte links
    støtte våpen mot venstre skulder og fyre av med venstre hand;
    jamfør linksskyttar
    • han skyt links
Artikkelside

mangle 1

mangla

verb

Opphav

av tysk mangeln; jamfør mangel

Tyding og bruk

  1. vere utan, ikkje ha, vante, sakne
    Døme
    • mangle pengar;
    • mangle retningssans
    • brukt som adjektiv:
      • det kjem av manglande vilje
  2. vere borte, ikkje finnast, skorte
    Døme
    • det manglar ein skrue i motoren;
    • det manglar ikkje på hjartelag
  3. vere i vegen med;
    Døme
    • det manglar henne ingen ting

Faste uttrykk

  • det skulle berre mangle
    brukt for å uttrykkje at noko er sagt eller gjort med glede eller som noko sjølvsagt
Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside

gjenge 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gengi ‘følgje, hjelp’; frå tysk fleirtal av Gang

Tyding og bruk

  2. spiralforma spor eller rille på skrue, mutter, røyr eller liknande;
    Døme
    • skru ein skrue over gjenga
  3. spor eller rom som ein mekanisme går (rundt) i, til dømes nøkkel i ein lås eller ei hengsle (1 på dør
  4. Døme
    • ha sitt gjenge der i huset

Faste uttrykk

  • i gjenge
    i drift;
    i aktivitet
    • livet har kome i sitt gamle, vande gjenge;
    • arbeidet er i godt gjenge
  • kome ut av gjenge
    kome eller gå ut av normal drift eller funksjon
    • alt har kome ut av gjenge etter ferien;
    • ho er ikkje lett å gå ut av gjenge
  • vere ute av gjenge
    vere ute av normal drift eller funksjon
    • livet mitt var heilt ute av gjenge;
    • no er alt ute av gjenge
Artikkelside

trisse

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med norrønt triza ‘skrue, spiral’

Tyding og bruk

hjul eller skive med spor i omkrinsen til snor, reim, tau eller liknande;
Døme
  • trissa i ei taljeblokk
Artikkelside

treskrue

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skrue med spiss til å skru i tre
Artikkelside

tappskrue

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skrue med tappforma hovud som passar til ein tappnøkkel (2)
Artikkelside
Side 1 av 4