Artikkelside

Nynorskordboka

hengsle 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

hengsel

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
kjønneintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
hokjønnei hengslehengslahengslerhengslene
inkjekjønneit hengselhengselethengselhengsla
eit hengslehengslethengsle

Opphav

av hengje (2

Tyding og bruk

metallbeslag som kan dreiast, og som dør, vindauge eller liknande er festa med (til karm, stolpe eller liknande);
Døme
  • det kvin i hengslene på grinda

Faste uttrykk

  • gå av hengslene
    kome i ulage
    • no trur eg verda har gått av hengslene