Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

skogfugl, skogsfugl, skaufugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fugl som lever i skogen, særlig større fugl i ordenen hønsefugler
Artikkelside

toppjakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

jakt (2, 1) på skogsfugl som beiter i tretoppene
Artikkelside

storfugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor skogsfugl (tiur og røy) i fasanfamilien;
Tetrao urogallus
Artikkelside

skogre

verb

Opphav

kanskje lydord

Betydning og bruk

  1. le høyt og støyende
    • brukt som adjektiv:
      • en skogrende latter
  2. om skogsfugl: lage en rullende, gurglende lyd under leik (1, 4);
    Eksempel
    • en orre skogret oppe i lia
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

skogfugl, skogsfugl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fugl som held til i skogen, særleg større fugl i ordenen hønsefuglar
Artikkelside

toppjakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jakt (2, 1) på skogsfugl som beiter i tretoppane
Artikkelside

jakting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å jakte;
Døme
  • ha interesse for jakting;
  • jakting på rype og skogsfugl
Artikkelside

skogre

skogra

verb

Opphav

kanskje lydord

Tyding og bruk

  1. le høgt og støyande;
    le så ein ristar
    • brukt som adjektiv:
      • ein skogrande lått
  2. om skogsfugl: lage ein rullande gurglelyd under leik (5);
    Døme
    • ein orre skogra oppe i lia
Artikkelside