Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
328 treff

Bokmålsordboka 149 oppslagsord

sko 2

verb

Opphav

av sko (1

Betydning og bruk

  1. sette sko på
    Eksempel
    • sko en hest
  2. utstyre, utruste
    Eksempel
    • sko bilen med vinterdekk

Faste uttrykk

  • sko seg
    forsyne seg grådig, grafse til seg
    • sko seg godt på en handel;
    • han vet å sko seg
  • være godt/dårlig skodd
    • være godt/dårlig utrustet
      • kjøretøyet er godt skodd;
      • et dårlig skodd vogntog
    • være godt/dårlig forberedt
      • de er dårlig skodd for å møte store utfordringer;
      • vi er godt skodd for å utføre oppgaven
Artikkelside

sko 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skór, opprinnelig ‘noe som dekker’

Betydning og bruk

  1. fottøy som ikke rekker lenger enn til ankelen
    Eksempel
    • et par sko;
    • ta på seg skoene
  2. Eksempel
    • skifte sko på hesten
  3. beslag, kloss eller lignende som dekker den nedre delen av noe

Faste uttrykk

  • fylle noens sko
    få samme rolle eller funksjon som forgjengeren
  • fylle skoene etter noen
    få samme rolle eller funksjon som forgjengeren
  • gå skoene av seg
    forgå seg, dumme seg ut
  • hvor skoen trykker
    hvor vanskene ligger
    • hun vet hvor skoen trykker;
    • lærerne kjenner hvor skoen trykker;
    • han redegjorde for hvor skoen trykker
  • over en lav sko
    i store mengder, i fleng
    • e-postadresser ble utvekslet over en lav sko
  • springe skoene av seg
    skynde seg
Artikkelside

rom 4

adjektiv

Opphav

norrønt rúmr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • romme sko;
    • det var romt mellom husene;
    • rom tid
  2. brukt som adverb: godt og vel
    Eksempel
    • romt hundre besøkende
  3. Eksempel
    • seile i rom sjø
  4. om vind: som er lett å seile i
    Eksempel
    • seile i rom vind
Artikkelside

stolpesko

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sko (1, 1) til å klatre i stolper med, for eksempel for å ordne kraftledninger
  2. sko (1, 3) brukt som overgang mellom en stolpe og underlaget
Artikkelside

tuppe 2

verb

Betydning og bruk

sparke (noe) lett med sko- eller støvelspissen
Eksempel
  • tuppe ballen i mål
Artikkelside

tupp 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lett spark med sko- eller støveltupp
Eksempel
  • gi ballen et tupp;
  • få et tupp bak
Artikkelside

slitesterk

adjektiv

Betydning og bruk

som tåler slit;
holdbar mot slit
Eksempel
  • slitesterke sko;
  • slitesterk kjærlighet
Artikkelside

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skikkelse’

Betydning og bruk

  1. som har den eller den egenskapen;
    av det eller det slaget;
    Eksempel
    • slike sko vil jeg også ha;
    • hva koster en slik lue?
    • det var slik en vakker dag
  2. den slags
    Eksempel
    • slikt hender ofte
  3. brukt vurderende for å få fram at noe er godt eller dårlig
    Eksempel
    • slike ski han hadde!
    • og slikt skal være lærer!
  4. brukt som adverb: på den(ne) måten;
    Eksempel
    • gjør det slik;
    • det ser slik ut;
    • det falt seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av gårde slik en står og går;
    • ikke skrik slik;
    • jeg fryser slik på beina

Faste uttrykk

  • ha slikt å gjøre
    like godt kunne gjøre det ene som det andre
  • slik som
    • brukt i sammenligning: på samme måte som, likedan
      • jeg vil bli slik som du er
    • brukt foran en opprekning eller eksempler
      • de liker seg i storbyer, slik som London og Paris
    • brukt i utrop
      • slik som dere roter!
    • brukt for å uttrykke årsak
      • jeg får ikke sove slik som dere bråker
  • slikt slag
    det samme;
    ett fett
Artikkelside

sleive

verb

Betydning og bruk

  1. bevege seg klossete, uvørent eller ukontrollert
    Eksempel
    • hun gikk og sleivet i altfor store sko;
    • han sleivet ballen ut over sidelinja
  2. arbeide eller tale uvørent;
    Eksempel
    • sleive i vei

Faste uttrykk

  • sleive bort i/borti noe
    tilfeldig komme borti noe
    • han sleivet bort i ballen;
    • hun sleiver borti en annen bil
  • sleive og gå
    drive på uten styring;
    gå sin skjeve gang
Artikkelside

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Betydning og bruk

  1. som har stor kraft;
    Eksempel
    • være sterk i armene;
    • en sterk mann;
    • bilen har sterk motor
  2. som tåler mye, varer lenge;
    solid, holdbar
    Eksempel
    • en sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Eksempel
    • en sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Eksempel
    • ha en sterk vilje;
    • være sterk i troen;
    • ha en sterk vilje
  5. med stor innvirkning;
    handlekraftig
    Eksempel
    • hun er regjeringens sterke kvinne
  6. Eksempel
    • bruke sterke midler;
    • sterke ord
  7. Eksempel
    • være i sterk sinnsbevegelse;
    • komme i sterk fart;
    • stå i sterk kontrast til hverandre;
    • filmen har en del sterke scener
  8. kraftig, intens
    Eksempel
    • en sterk lyd;
    • sterk varme
    • brukt som adverb:
      • det regnet sterkt;
      • ha sterkt blå øyne;
      • prisene er sterkt nedsatt;
      • føle sterkt for noe
  9. flink, god
    Eksempel
    • være sterk i regning;
    • en sterk løper;
    • gå et sterkt løp
  10. med kraftig smak, lukt eller virkning
    Eksempel
    • sterk kaffe;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: uten ending i grunnform eller bøyning;
    til forskjell fra svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøyning
    om verb i germanske språk: bøyning uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen;
    jamfør svak bøyning
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
  • sterk side
    god egenskap
    • scenografien er en sterk side ved forestillingen;
    • kommunikasjon er ikke vår sterkeste side
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmidler
    • noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
Artikkelside

Nynorskordboka 179 oppslagsord

sko 2

verb

Opphav

av sko (1

Tyding og bruk

  1. setje sko på
    Døme
    • sko ein hest
  2. utstyre, utruste
    Døme
    • sko bilen med vinterdekk

Faste uttrykk

  • sko seg
    forsyne seg grådig;
    grafse til seg
    • sko seg på ein handel;
    • han veit å sko seg
  • vere godt/dårleg skodd
    • vere godt/dårleg utrusta
      • bilen er dårleg skodd for vinterføre;
      • trailarane er godt skodde
    • vere godt/dårleg førebudd
      • ho er godt skodd for oppgåva;
      • dei er dårleg skodde for ei slik oppgåve
Artikkelside

sko 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skór, opphavleg ‘noko som dekkjer’

Tyding og bruk

  1. fottøy som ikkje rekk lenger enn til okla
    Døme
    • eit par sko;
    • ta på seg skoa
  2. Døme
    • setje sko på hesten
  3. reiskaps- eller maskindel som skal stø opp om noko, bremse eller hindre slit

Faste uttrykk

  • fylle skoa etter nokon
    få same rolle eller funksjon som forgjengaren
  • gå skoa av seg
    dumme seg ut;
    misfare seg
  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • over ein låg sko
    i fleng, uhemma
    • dei bedrog kvarandre over ein låg sko
  • springe skoa av seg
    forhaste eller skunde seg
Artikkelside

rom 4

adjektiv

Opphav

norrønt rúmr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • romme sko;
    • det var romt mellom husa;
    • rom tid
  2. brukt som adverb: godt og vel
    Døme
    • romt hundre deltakarar
  3. Døme
    • i rom sjø
  4. om vind: som er lett å segle i
    Døme
    • segle i rom vind
Artikkelside

hoseleist, hoselest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • i/på hoseleistane
    berre i hosene, utan sko
    • han gjekk alltid i hoseleistane inne;
    • ho hoppa rundt på hoseleistane
Artikkelside

forføtt, forføtte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

andreleddet samanheng med fot (1

Tyding og bruk

  1. (nytt) overlêr på sko
  2. fotstykke i hose
  3. stutt sokk eller labb
Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Tyding og bruk

  1. med farge som liknar sot eller kol
    Døme
    • svarte sko;
    • ein svart hest;
    • svarte haustnetter;
    • midt på svarte natta
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge;
    Døme
    • den svarte befolkninga i USA;
    • førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
    • brukt som substantiv:
      • dei svarte og kvite i Sør-Afrika
  3. mørk, aud
    Døme
    • midt i svarte skogen
  4. skiten, urein
    Døme
    • vere svart på fingrane;
    • bli svart på kleda
  5. Døme
    • svart av folk
  6. Døme
    • sauene gnog svart kring seg
  7. som er utan fangst
    Døme
    • dra svarte garn
  8. dyster, mislykka, mørk
    Døme
    • alt var svart og håplaust;
    • brått vart alt svart for meg;
    • ein svart dag for norsk skeisesport;
    • det er berre svarte armoda;
    • framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong;
    • da det såg som svartast ut, reiste laget seg
    • brukt som adverb:
      • sjå svart på framtida
  9. brukt om pengar: som er unndregen skatt;
    som går føre seg uoffisielt og ulovleg;
    motsett kvit (4)
    Døme
    • svarte pengar;
    • landet har ein stor svart økonomi;
    • ein av fire har kjøpt svarte tenester
    • brukt som adverb:
      • arbeide svart
  10. brukt i eid
    Døme
    • for svarte svingande!

Faste uttrykk

  • arbeide/jobbe svart
    arbeide for svarte pengar
    • dei arbeidde svart heile sommaren;
    • det er ulovleg å jobbe svart
  • på svarte livet
    alt ein orkar
    • henge i på svarte livet
  • svart hav
    hav utan fisk
  • svart hol
    område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
    • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • svart humor
    grotesk, pessimistisk humor
  • svart kaffi
    kaffi utan fløyte eller mjølk
  • svart lygn
    sjofel lygn
  • svart magi
    trolldom som siktar mot å skade eller drepe;
    svartekunst
  • svarte pengar
    skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside

stolpesko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sko (1, 1) til å klatre i stolpar med, til dømes for å ordne kraftleidningar
  2. sko (1, 3) brukt som overgang mellom ein stolpe og underlaget
Artikkelside

stiv

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som ikkje eller vanskeleg lèt seg bøye;
    motsett mjuk (1)
    Døme
    • ein bil med stive fjører;
    • skiene var altfor stive;
    • eg hadde harde og stive sko;
    • boka har stiv perm;
    • han har stivt, stritt hår;
    • ho hadde ein stiv fot
  2. Døme
    • fløyten ville ikkje bli stiv
  3. Døme
    • eg vart stiv av skrekk
  4. Døme
    • vere gammal og stiv
  5. Døme
    • ein stiv penis
  6. lite naturleg;
    Døme
    • eit stivt smil;
    • ho er litt stiv og keitete
  7. Døme
    • vere stiv og stri
  8. Døme
    • han var ikkje så stiv i engelsk
  9. Døme
    • butikken hadde nokså stive prisar
  10. om vêr: kraftig, hard
    1. brukt som adverb:
      • det blæs stivt
  11. heil og full
    Døme
    • vi sat stille i to stive timar

Faste uttrykk

  • eit stivt stykke
    noko som er (for) drygt å seie
  • sjå stivt på
    sjå vedvarande og intenst på
    • ho såg stivt på oss
  • stiv kuling
    sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
  • stiv som ein pinne
    svært stiv;
    urørleg
    • ho vart ståande stiv som ein pinne og venta på kva som ville kome
  • stiv som ein stokk
    svært stiv;
    urørleg;
    stiv som ein pinne
    • ho var stiv som ein stokk i den siste bakken
Artikkelside

utgått

adjektiv

Opphav

av gå (1 og ut

Tyding og bruk

  1. som ikkje lenger er gyldig
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein utgått frist;
      • redusert pris på utgåtte varer
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • billetten er utgått;
      • varene er utgått av handelen
Artikkelside

turnsko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lett, flathæla sko av seglduk med snøring gummisole
Artikkelside