Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
330 treff

Bokmålsordboka 149 oppslagsord

sko 2

verb

Opphav

av sko (1

Betydning og bruk

  1. sette sko på
    Eksempel
    • sko en hest
  2. utstyre, utruste
    Eksempel
    • sko bilen med vinterdekk

Faste uttrykk

  • sko seg
    forsyne seg grådig, grafse til seg
    • sko seg godt på en handel;
    • han vet å sko seg
  • være godt/dårlig skodd
    • være godt/dårlig utrustet
      • kjøretøyet er godt skodd;
      • et dårlig skodd vogntog
    • være godt/dårlig forberedt
      • de er dårlig skodd for å møte store utfordringer;
      • vi er godt skodd for å utføre oppgaven
Artikkelside

sko 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skór, opprinnelig ‘noe som dekker’

Betydning og bruk

  1. fottøy som ikke rekker lenger enn til ankelen
    Eksempel
    • et par sko;
    • ta på seg skoene
  2. Eksempel
    • skifte sko på hesten
  3. beslag, kloss eller lignende som dekker den nedre delen av noe

Faste uttrykk

  • fylle noens sko
    få samme rolle eller funksjon som forgjengeren
  • fylle skoene etter noen
    få samme rolle eller funksjon som forgjengeren
  • gå skoene av seg
    forgå seg, dumme seg ut
  • hvor skoen trykker
    hvor vanskene ligger
    • hun vet hvor skoen trykker;
    • lærerne kjenner hvor skoen trykker;
    • han redegjorde for hvor skoen trykker
  • over en lav sko
    i store mengder, i fleng
    • e-postadresser ble utvekslet over en lav sko
  • springe skoene av seg
    skynde seg
Artikkelside

springe skoene av seg

Betydning og bruk

skynde seg;
Artikkelside

over en lav sko

Betydning og bruk

i store mengder, i fleng;
Se: lav, sko
Eksempel
  • e-postadresser ble utvekslet over en lav sko
Artikkelside

solid

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin solidus ‘massiv’

Betydning og bruk

  1. som tåler mye;
    Eksempel
    • en solid planke;
    • solide sko
  2. Eksempel
    • en solid gubbe
  3. kraftig (4), rikelig
    Eksempel
    • et solid måltid
  4. pålitelig og dyktig
    Eksempel
    • en solid kar;
    • en solid fagmann
  5. grundig, vel underbygd
    Eksempel
    • en solid vitenskapelig produksjon;
    • solide kunnskaper
  6. med trygg, god økonomi
    Eksempel
    • et solid firma
Artikkelside

sølvspent

adjektiv

Opphav

etterleddet av spenne (2

Betydning og bruk

som har spenne (1, 1) av sølv
Eksempel
  • sølvspente sko
Artikkelside

skinnvare

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ting eller vare laget av skinn (1, 2)
Eksempel
  • butikken solgte sko, vesker og andre skinnvarer
Artikkelside

skinnsko

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sko (1, 1) med overdel av skinn eller lær
Artikkelside

skisko

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sko (1, 1) til å feste på ski (2, 1);
Eksempel
  • han festet skiskoene og la i vei;
  • jeg har kjøpt nye skisko
Artikkelside

seildukssko, segldukssko

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 181 oppslagsord

sko 2

verb

Opphav

av sko (1

Tyding og bruk

  1. setje sko på
    Døme
    • sko ein hest
  2. utstyre, utruste
    Døme
    • sko bilen med vinterdekk

Faste uttrykk

  • sko seg
    forsyne seg grådig;
    grafse til seg
    • sko seg på ein handel;
    • han veit å sko seg
  • vere godt/dårleg skodd
    • vere godt/dårleg utrusta
      • bilen er dårleg skodd for vinterføre;
      • trailarane er godt skodde
    • vere godt/dårleg førebudd
      • ho er godt skodd for oppgåva;
      • dei er dårleg skodde for ei slik oppgåve
Artikkelside

sko 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skór, opphavleg ‘noko som dekkjer’

Tyding og bruk

  1. fottøy som ikkje rekk lenger enn til okla
    Døme
    • eit par sko;
    • ta på seg skoa
  2. Døme
    • setje sko på hesten
  3. reiskaps- eller maskindel som skal stø opp om noko, bremse eller hindre slit

Faste uttrykk

  • fylle skoa etter nokon
    få same rolle eller funksjon som forgjengaren
  • gå skoa av seg
    dumme seg ut;
    misfare seg
  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • over ein låg sko
    i fleng, uhemma
    • dei bedrog kvarandre over ein låg sko
  • springe skoa av seg
    forhaste eller skunde seg
Artikkelside

hæl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hæll

Tyding og bruk

  1. bakre del av ein fot
    Døme
    • hælane saman!
    • snu seg på hælen
  2. bakarste del av sokk, strømpe eller skotøy
    Døme
    • strikke nye hælar på sokkane;
    • sko med høge hælar

Faste uttrykk

  • hakk i hæl
    tett etter (nokon)
    • konkurrenten ligg hakk i hæl
  • hælane i taket
    full fest
  • i hælane på
    like bak, tett etter (nokon)
    • ungen gjekk i hælane på faren
  • kome på hælane
    bli tvinga på defensiven
  • ta på hælen
    ta på sparket, utan førebuing
Artikkelside

umaka, umake 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje har (høveleg) make
    Døme
    • ein umaka sko
  2. som består av to delar som er svært ulike
    Døme
    • vi såg ut som eit ganske umaka par
Artikkelside

seglarsko, siglarsko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lett sko i lêr med (sklisikker) gummisåle og snøring av lêr
Artikkelside

sølvspent, sylvspent

adjektiv

Opphav

etterleddet av spenne (3

Tyding og bruk

som har spenne (1, 1) av sølv
Døme
  • sølvspente sko
Artikkelside

skinnsko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sko (1, 1) med overdel av skinn eller lêr
Artikkelside

skjekle

skjekla

verb

Opphav

truleg samanheng med skakk

Tyding og bruk

gå ustøtt, stolpre
Døme
  • skjekle bortover vegen i høghæla sko
Artikkelside

skisko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sko (1, 1) til feste på ski (1);
Døme
  • ho festa skiskoa og la i veg;
  • vi må kjøpe nye skisko i år
Artikkelside

skinnvare

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ting eller vare som blir laga av skinn (2)
Døme
  • butikken selde vesker, sko og andre skinnvarer
Artikkelside
Side 1 av 19