Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
17 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

skjene

verb

Opphav

beslektet med skeine

Betydning og bruk

  1. fare ut til siden
    Eksempel
    • skjene hit og dit;
    • bilen skjente ut;
    • skjene av sted
  2. om krøtter: fare av sted (for å bli kvitt plagsomme insekter)
    Eksempel
    • kuene skjente som gale
Artikkelside

skeine

verb

Opphav

norrønt skeina ‘rispe, såre’, opprinnelig ‘streife skjevt’

Betydning og bruk

Eksempel
  • sykkelen skeiner ut til høyre
Artikkelside

skjenebrett

substantiv intetkjønn

Opphav

av skjene og brett (2

Betydning og bruk

Artikkelside

kveldskingle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av skingle ‘skjene, fly skjevt’

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

skjene 2

skjena

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med skeine (3

Tyding og bruk

  1. fare ut til sida;
    Døme
    • skjene hit og dit;
    • skjene av stad
  2. om krøter: fare (skeivt) av stad med stor fart (særleg for å bli kvitt plagsame insekt)
Artikkelside

skjene 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk schene eller tysk Schiene

Tyding og bruk

  1. kvar av to lange, profilerte gjenstandar av metall som ligg parallelt og tener som køyrebane for tog og trikk
    Døme
    • leggje ned skjener til tog
  2. smal, avlang gjenstand av metall, plast eller liknande som noko kan gli eller køyre på
    Døme
    • skuffene glir på skjener
  3. langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å halde ein skadd lekamsdel i ro
    Døme
    • ho har fått på ei skjene for å halde armen i ro

Faste uttrykk

  • gå på skjener
    gå som det skal;
    fungere
    • det er hektisk, men alt har gått på skjener så langt
Artikkelside

gå på skjener

Tyding og bruk

gå som det skal;
fungere;
Sjå: skjene
Døme
  • det er hektisk, men alt har gått på skjener så langt
Artikkelside

skjenebein

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skjene (1

Tyding og bruk

den inste og tjukkaste knokkelen av dei to knoklane i leggen;
Artikkelside

geie, geige

geia, geiga

verb

Opphav

norrønt geiga; samanheng med gigle og gine

Tyding og bruk

Døme
  • geie med kniven

Faste uttrykk

  • geie på seg
    svinge med kroppen
Artikkelside

trikkeskjene

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skjene (1, 1) for trikk
Artikkelside

skeive

skeiva

verb

Tyding og bruk

  1. gå skeivt;
    Døme
    • skeive av stad
  2. halde skeivt
    Døme
    • skeive med hovudet
  3. gjere skakk, skeiv eller vridd
    Døme
    • skeive skoa
Artikkelside

jernbaneskjene, jarnbaneskjene

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

kveldskingle

substantiv hokjønn

Opphav

av skingle ‘skjene, fly skjevt’

Tyding og bruk

Artikkelside

geine

geina

verb

Opphav

samanheng med gine

Tyding og bruk

  1. gape skeivt, geipe
  2. gå skeivt, svinge til sides, skeivle, skjene
    Døme
    • kua geiner;
    • kniven geinte, så eg skar meg
  3. vri på orda;
Artikkelside