Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

sertifisere

verb

Opphav

fra latin, av certus ‘sikker’ og -ficere ‘gjøre’

Betydning og bruk

utstyre med sertifikat (1);
godkjenne til bruk
Eksempel
  • bussen er sertifisert for 48 passasjerer
Artikkelside

sertifikat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin; jamfør sertifisere

Betydning og bruk

  1. skriftlig attest (ofte utstedt av offentlig myndighet) som dokumenterer et forhold (og som gir rett til å utøve en bestemt virksomhet)
    Eksempel
    • ha sertifikat for dykking;
    • få sertifikat som flyger;
    • det kreves et eget sertifikat for å håndtere asbest
  2. Eksempel
    • ta sertifikat som 18-åring
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

sertifisere

sertifisera

verb

Opphav

frå latin, av certus ‘sikker’ og -ficere ‘gjere’

Tyding og bruk

utstyre med sertifikat (1);
godkjenne til bruk
Døme
  • sertifisere eit motorkøyretøy;
  • bussen er sertifisert for 48 passasjerar
Artikkelside

sertifikat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør sertifisere

Tyding og bruk

  1. skriftleg attest (ofte ferda ut av ein offentleg institusjon) som dokumenterer eit forhold (og som gjev rett til å utøve ei viss verksemd)
    Døme
    • eit sertifikat for dykking;
    • ha sertifikat som flygar;
    • båten har sertifikat for transport av personell i Nordsjøen
  2. Døme
    • ta sertifikat som 18-åring
Artikkelside