Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
29 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

sekt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra latin secta ‘utsnitt, parti’, av secare ‘skjære’

Betydning og bruk

  1. religiøst samfunn som har skilt seg ut fra et større kirkesamfunn
  2. fanatisk, sneversynt særgruppe, særlig politisk
Artikkelside

sekt 2

substantiv hankjønn

Opphav

tysk, fra fransk (vin) sec og; spansk (vino) seco ‘tørr vin’

Betydning og bruk

sterk, søt vin av druer
Artikkelside

trossamfunn, trussamfunn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. kristen sekt, kirkesamfunn
    Eksempel
    • han brøt med kirken og dannet et nytt trossamfunn
  2. gruppe mennesker med en viss religion

Faste uttrykk

  • det mosaiske trossamfunn
    samfunnet av ortodokse jøder
Artikkelside

menighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom dansk menighed, fra lavtysk; av latin communitas ‘fellesskap’

Betydning og bruk

  1. samfunn av alle kristne
    Eksempel
    • bli innlemmet i den kristne menigheten
  2. folk som sogner til samme kirke (1)
    Eksempel
    • hvilken menighet tilhører du?
    • menigheten har fått ny prest
  3. alle som er til stede under en gudstjeneste
    Eksempel
    • hele menigheten reiste seg
  4. lokalt kristent samfunn utenfor statskirken;
    jamfør sekt (1
  5. gruppe kritikkløse beundrere eller tilhengere av en person eller en sak
    Eksempel
    • Chaplin har sin menighet her i landet også
Artikkelside

gammeltroende, gammaltroende, gammaltruende, gammeltruende

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en gammeltroende sekt;
  • den gammeltroende kirken i Moskva
Artikkelside

kjetter

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk ketter; av gresk katharos ‘ren’, nedsettende om tilhenger av manikeisk sekt i middelalderen

Betydning og bruk

  1. person med meninger som er i strid med dem som kirken lærer;
  2. person med avvikende meninger som blir sterkt fordømt
Artikkelside

selot

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk av zelotes ‘ivrig, nidkjær’, etter Simon seloten i Bibelen, tilhenger av en jødisk sekt som ville avskaffe romerveldet i Palestina med vold

Betydning og bruk

blind trosivrer, fanatiker
Artikkelside

sekterisk

adjektiv

Betydning og bruk

som hører til en sekt (1, som inntar særstandpunkt
Artikkelside

sekterer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

en som er tilhenger av en sekt (1
Artikkelside

sekterist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

medlem av en sekt (1
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

sekt 1

substantiv hokjønn

Opphav

latin secta ‘utsnitt, parti’ av secare

Tyding og bruk

  1. religiøst samfunn som har skilt seg ut frå eit større kyrkjesamfunn
    Døme
    • høyre til ei sekt som ikkje praktiserer barnedåp
  2. fanatisk, trongsynt særgruppe
    Døme
    • ei politisk sekt
Artikkelside

sekt 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; same opphav som sec

Tyding og bruk

sterk, søt vin av druer;
musserande vin
Artikkelside

kjettar

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk ketter; av gresk katharos ‘rein’, utnamn på tilhengjar av manikeisk sekt i mellomalderen

Tyding og bruk

  1. person med meiningar som er i strid med dei som kyrkja lærer;
  2. person med avvikande meiningar som blir sterkt fordømde
Artikkelside

kult 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. religiøs tilbeding i form av rituell handling, ofte i fellesskap;
    praktisk utøving av religion;
  2. religiøs rørsle eller sekt (1, 1) som ofte blir oppfatta som uortodokse og gjerne bur skilt frå samfunnet
    Døme
    • dei vaks opp i ein kult;
    • kulten var ein skikkeleg pengemaskin
  3. gruppe menneske som er intenst opptekne av ein spesiell person, ting eller idé;
    jamfør kultfilm og kultstatus
    Døme
    • det vaks opp ein kult omkring bandet;
    • kulten av fans
Artikkelside

trudomssamfunn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gruppe personar med same (variant av) religion;
Artikkelside

skismatikar

substantiv hankjønn

Opphav

av skisma

Tyding og bruk

person som bryt med kyrkjesamfunnet sitt for å skipe eller gå over til ei ny sekt
Artikkelside

sikte 4

sikta

verb

Opphav

frå eldre dansk; samanheng med norrønt sekt ‘skuld’ og sak

Tyding og bruk

om det offentlege: skulde, skuldgje
Døme
  • sikte ein for vilja drap
Artikkelside

selot

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk av zelotes ‘ihuga, nidkjær’ etter Simon seloten i Bibelen, tilhengjar av ei jødisk sekt som ville få slutt på romarstyret med vald

Tyding og bruk

person som syner blind ihuge, særleg i trudomssaker;
Artikkelside

sekterar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er medlem i ei sekt
Artikkelside

sekterisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høyrer til ei sekt
  2. som (oftast) har særstandpunkt
    Døme
    • sekteriske meiningar
Artikkelside
Side 1 av 2