Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
25 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

sannsynligvis

adverb

Betydning og bruk

etter alt å dømme;
trolig
Eksempel
  • sannsynligvis kommer de i dag
Artikkelside

våt drøm

Betydning og bruk

Se: våt
  1. erotisk drøm som leder til seksuell opphisselse eller sædavgang
    Eksempel
    • ha våte drømmer om sin utkårede
  2. stort ønske som sannsynligvis ikke går i oppfyllelse;
    Eksempel
    • sol og badetemperaturer er foreløpig bare en våt drøm
Artikkelside

våt

adjektiv

Opphav

norrønt vátr; beslektet med vann (1

Betydning og bruk

  1. som inneholder mye vann eller annen væske;
    som er gjennomtrengt av vann eller annen væske;
    Eksempel
    • våte klær;
    • hunden var våt i pelsen;
    • være våt til skinnet;
    • regnet gjorde håret hennes helt vått;
    • ungene var dryppende våte;
    • vasse gjennom en våt myr;
    • snøen var kliss våt
  2. som er dekket av vann eller væske
    Eksempel
    • saften laget en våt flekk på gulvet;
    • fingeren var våt av blod;
    • asfalten var våt;
    • øynene hans var våte
  3. som har mye nedbør;
    Eksempel
    • en våt sommer;
    • et vått klima

Faste uttrykk

  • det våte element
    vann, væske; sjø, hav
  • verken vått eller tørt
    verken drikke eller mat
    • han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt
  • våt drøm
    • erotisk drøm som leder til seksuell opphisselse eller sædavgang
      • ha våte drømmer om sin utkårede
    • stort ønske som sannsynligvis ikke går i oppfyllelse;
      ønskedrøm
      • sol og badetemperaturer er foreløpig bare en våt drøm
Artikkelside

visst

adverb

Opphav

nøytrum av viss (1

Betydning og bruk

  1. brukt trykksterkt: helt sikkert
    Eksempel
    • visst er det sant;
    • visst har det blitt fint der;
    • ja visst!
    • jo visst!
    • nei visst!
  2. brukt trykklett: sannsynligvis, trolig, visstnok
    Eksempel
    • det var visst i fjor;
    • det er visst sant
  3. brukt trykklett i ironiske uttalelser
    Eksempel
    • han mente visst at jeg var farlig
  4. brukt trykklett om noe en nettopp er blitt oppmerksom på
    Eksempel
    • det har visst begynt å regne;
    • det har jeg visst ikke tenkt på

Faste uttrykk

  • så visst
    uten tvil;
    visselig
    • så visst kan hun svømme;
    • jeg er så visst ikke den første som sier dette
Artikkelside

trolig, trulig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en kan tro er sant;
    som en kan regne med;
    sannsynlig
    Eksempel
    • en trolig utvikling;
    • det er lite trolig at det blir streik
  2. brukt som adverb: sannsynligvis
    Eksempel
    • utstillingen vil trolig vare uka ut
Artikkelside

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘bekymringsløs’

Betydning og bruk

  1. som ikke medfører fare eller risiko;
    ufarlig, trygg
    Eksempel
    • isen er sikker;
    • bygge bedre og sikrere veier;
    • her er det sikkert for flom;
    • ha en sikker stilling
  2. til å stole på;
    Eksempel
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • et sikkert middel mot forkjølelse;
    • sikre tegn og varsler;
    • trekke sikre slutninger;
    • det skal være sikkert og visst
  3. brukt som adverb: trolig, sannsynligvis
    Eksempel
    • hun er sikkert kommet
  4. som ikke er i tvil;
    urokkelig, overbevist
    Eksempel
    • ha en sikker tro på noe;
    • de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet;
    • vær du sikker!
  5. som ikke er ustø eller vaklende;
    stø
    Eksempel
    • være sikker på hånden
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert;
      • arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kirka
    helt sikkert, helt sant
    • det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
  • sikre papirer
    verdipapirer med liten risiko
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett
Artikkelside

ventelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er å vente;
    rimelig
    Eksempel
    • det var ventelig, det
  2. brukt som adverb: trolig, sannsynligvis
    Eksempel
    • prisene vil ventelig stadig gå opp;
    • det er ventelig for sent
Artikkelside

strykkandidat, strykekandidat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kandidat (3) som har strøket eller sannsynligvis vil stryke til eksamen eller annen prøve
Artikkelside

neppe

adverb

Opphav

norrønt (h)neppr ‘knapp’, hneppiliga ‘neppe’

Betydning og bruk

sannsynligvis ikke;
Eksempel
  • det er neppe noen som tror det;
  • kommer du? – Nei, neppe

Faste uttrykk

  • med nød og neppe
    med stor møye;
    bare så vidt
Artikkelside

antakeligvis, antageligvis

adverb

Opphav

av antakelig (1 og -vis

Betydning og bruk

Eksempel
  • antakeligvis ikke
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

sannsynlegvis

adverb

Tyding og bruk

etter alt å døme;
truleg
Døme
  • sannsynlegvis kjem dei i dag
Artikkelside

visst 1

adverb

Opphav

nøytrum av viss (1

Tyding og bruk

  1. brukt trykktungt: heilt sikkert;
    tvillaust
    Døme
    • visst er det sant;
    • visst har vi hatt mykje å gjere;
    • ja visst!
    • jau visst!
    • nei visst!
  2. brukt trykklett: sannsynlegvis, truleg, visstnok
    Døme
    • det er visst sant;
    • det var visst i fjor
  3. brukt trykklett i ironiske utsegn
    Døme
    • dei meinte visst at dei snakka norsk
  4. brukt trykklett om noko ein nett er vorten merksam på
    Døme
    • det har visst begynt å regne;
    • dagsformen er visst ikkje på topp

Faste uttrykk

  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi
Artikkelside

solemerke, solmerke

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sólmerki ‘himmelteikn i ekliptikken’

Tyding og bruk

om eldre forhold: julemerke (2)

Faste uttrykk

  • etter alle solemerke
    sannsynlegvis;
    etter alt å døme
Artikkelside

julemerke, jolemerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. merke med julemotiv til å setje på postsendingar ved juletider
    Døme
    • setje både julemerke og frimerke på julekortet
  2. om eldre forhold: merke som på kvar av dei tolv juledagane (25. desember–5. januar) vart sette i vegg eller takbjelke for å vise vêret desse dagane, og som gav varsel om vêret dei tilsvarande tolv månadene i året;
    jamfør solemerke

Faste uttrykk

  • dersom ikkje alle julemerke slår feil
    etter alt å døme;
    sannsynlegvis
  • etter alle julemerke
    etter alt å døme;
    sannsynlegvis
Artikkelside

truleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein kan tru er sant;
    som ein kan rekne med;
    sannsynleg, venteleg
    Døme
    • ei lite truleg utvikling;
    • det er truleg at det blir streik
  2. brukt som adverb: sannsynlegvis
    Døme
    • det blir truleg streik;
    • ho kjem truleg i morgon
Artikkelside

etter alle julemerke

Tyding og bruk

etter alt å døme;
sannsynlegvis;
Sjå: julemerke
Artikkelside

dersom ikkje alle julemerke slår feil

Tyding og bruk

etter alt å døme;
sannsynlegvis;
Sjå: julemerke
Artikkelside

rimelegvis

adverb

Tyding og bruk

venteleg, truleg, vonleg, sannsynlegvis
Døme
  • ferjene er rimelegvis i rute utpå dagen
Artikkelside

galgenfugl

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk opphavleg ‘person som sannsynlegvis vil ende i galgen’

Tyding og bruk

Artikkelside