Nynorskordboka
solemerke, solmerke
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit solemerke | solemerket | solemerke | solemerka |
| eit solmerke | solmerket | solmerke | solmerka |
Opphav
norrønt sólmerki ‘himmelteikn i ekliptikken’Tyding og bruk
Døme
- etter alle solemerke å dømme – truleg