Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
461 treff

Bokmålsordboka 213 oppslagsord

samle

verb

Opphav

norrønt samna

Betydning og bruk

  1. plukke eller sanke sammen;
    føre sammen på ett sted;
    skaffe
    Eksempel
    • samle planter;
    • samle folk til dugnad;
    • de samlet underskrifter;
    • de samler opplysninger om saken
    • brukt som adjektiv:
      • samlede utgifter
  2. trekke til seg
    Eksempel
    • forestillingen samlet mange tilskuere
  3. jamfør samlende
    Eksempel
    • samle landet til ett rike
    • brukt som adjektiv:
      • et samlet folk
  4. bringe orden i
    Eksempel
    • samle tankene sine

Faste uttrykk

  • ikke noe å samle på
    av liten verdi
  • samle inn
    få tak i;
    sanke, skaffe
    • samle inn penger
  • samle opp
    samle og ta vare på
    • samle opp regnvann
  • samle på
    skaffe seg så mange slag som mulig av noe
    • samle på mynter
  • samle sammen
    føre sammen på ett sted
    • de samler sammen sakene sine
  • samle seg
    • gradvis bygge seg opp til en masse
      • snøen samler seg foran døra
    • komme sammen;
      slutte seg sammen;
      samles
      • folk samlet seg på gata;
      • de samlet seg om et nytt forslag
    • få kontroll over følelsene
      • hun måtte samle seg før hun klarte å svare
  • stå samlet om
    være enige om
Artikkelside

utklippsbok

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

bok til å samle utklipp fra aviser, blader og lignende i
Artikkelside

pakk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bagasje, gods (2), løsøre
    Eksempel
    • samle sammen alt pakket sitt

Faste uttrykk

  • pikk og pakk
    eiendeler en har med seg;
    reisegods, flyttelass, pikkpakk
    • han flyttet med alt sitt pikk og pakk
Artikkelside

haugevis

adverb

Betydning og bruk

  1. fordelt på hauger
    Eksempel
    • samle noe haugevis
  2. brukt som substantiv: store mengder
    Eksempel
    • haugevis med brev;
    • ha haugevis av penger;
    • få gaver i haugevis
Artikkelside

samle i lader

Betydning og bruk

eie unødvendig mye;
kare til seg;
Se: lade, samle
Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; beslektet med dreie

Betydning og bruk

  1. tynn snor av tekstil eller annet materiale
    Eksempel
    • træ tråd i nålen;
    • spinne en tråd av ull
  2. sammenheng i en historie, diskusjon, utvikling eller lignende;
    jamfør rød tråd
    Eksempel
    • trekke tråder mellom ulike epoker;
    • det var en klar og gjennomgående tråd i foredraget
  3. nettsted, chat eller annet digitalt forum der en kan diskutere et særskilt emne;
    Eksempel
    • sjefen opprettet en felles tråd for idémyldring;
    • saken ble heftig diskutert i en lengre tråd på kjendisens egen profil

Faste uttrykk

  • henge i en tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller lignende: bare så vidt kunne berges
  • i tråd med
    i samsvar med;
    i henhold til, som følge av
    • leve i tråd med egne verdier;
    • vedtaket er helt i tråd med politikken for øvrig
  • knute på tråden
    uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
    midlertidig uvennskap
    • det var knute på tråden mellom ektefellene;
    • knute på tråden mellom Norge og Sverige
  • lett på tråden
    som har mange seksualpartnere;
    promiskuøs
  • løs tråd
    uoppklart omstendighet eller spor
    • drapsvåpenet er fremdeles en løs tråd;
    • etterforskningen har mange løse tråder
  • miste tråden
    gå surr i et resonnement, en fortelling eller lignende
    • miste tråden i foredraget
  • på tråden
    i andre enden i en telefonsamtale
    • ha farfar på tråden
  • samle trådene
    sette sammen den overordnede sammenhengen i noe basert på mange forskjellige opplysninger
    • samle trådene i etterforskningen;
    • nemnda skal samle trådene i det komplekse spørsmålet
  • slå på tråden
    ringe opp;
    telefonere
  • ta opp tråden
    begynne igjen med noe en har gjort tidligere
    • ta opp tråden fra forrige møte;
    • artisten tar opp tråden fra sin tidlige karriere;
    • ta opp tråden igjen med gamle venner
  • trekke i trådene
    dirigere eller kontrollere noe i det skjulte
    • trekke i trådene i lokalmiljøet
  • uten en tråd
    helt naken
Artikkelside

smule 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med mole

Betydning og bruk

  1. liten del av noe som smuldres opp
    Eksempel
    • kaste smuler til fuglene
  2. liten mengde;
    grann
    Eksempel
    • samle opp smulene;
    • her var det ikke snakk om smuler

Faste uttrykk

  • en smule
    lite grann;
    litt
    • være en smule misfornøyd;
    • overdrive en smule;
    • en smule kjedelig;
    • ha en smule penger
  • hver smitt og smule
    absolutt alt;
    hvert et grann
  • smuler er også brød
    det som ser lite ut, kan også ha verdi;
    lite er bedre enn ingenting
Artikkelside

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ting (2

Betydning og bruk

  1. omstendighet i tilværelsen eller naturen;
    Eksempel
    • jeg må snakke med deg om en ting;
    • mange ting kom i veien;
    • enkelte ting tyder på at han er skyldig;
    • han har lett for å glemme ting;
    • slike ting gjør henne nervøs;
    • det er en god ting at alle får mer frihet;
    • de viktige tingene i livet
  2. noe som forekommer eller finner sted;
    Eksempel
    • gjøre ting sammen;
    • plutselig skjer det ting;
    • politiet avdekket alvorlige ting;
    • vi opplevde de merkeligste ting;
    • utføre store ting;
    • være opptatt med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Eksempel
    • kjøpe ting på butikken;
    • ha huset fullt av ting;
    • pakke sammen tingene sine;
    • samle på vakre ting
  4. kunnskap eller ferdighet som hører med til et arbeid eller fag
    Eksempel
    • hun kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • ha problemer med å tilegne seg ting
  5. i bestemt form entall: løsningen (1, poenget
    Eksempel
    • tingen med ferie er å kople av;
    • sandaler er ikke tingen på snø

Faste uttrykk

  • ikke den ting
    ikke noe
    • det er ikke den ting vi ikke kan more oss over
  • ingen ting
    ikke noe;
    ingenting (2
    • jeg vet ingen verdens ting;
    • dette er bedre enn ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstander: et og annet
    • finne fram ting og tang fra kjelleren;
    • loppemarked med ting og tang;
    • diskutere ting og tang under møtet
  • tingenes tilstand
    virkeligheten eller situasjonen slik den er fatt;
    stoda
    • være fornøyd med tingenes tilstand;
    • bekymre seg over tingenes tilstand i filmbransjen
Artikkelside

skimmer 1

substantiv hankjønn

Uttale

skim´mer

Opphav

fra engelsk; jamfør skimme

Betydning og bruk

  1. utstyr til å samle opp oljesøl med
    Eksempel
    • demonstrere oljelense og skimmer
  2. utstyr til å kopiere bankkort og lignende
Artikkelside

skimming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

skim´ming

Betydning og bruk

  1. det å samle opp oljesøl fra vannflate;
    jamfør skimme (1)
    Eksempel
    • skimming av olje
  2. det å kopiere informasjon på bankkort eller lignende;
    jamfør skimme (2)
    Eksempel
    • stjele kortinformasjon med skimming;
    • ha utstyr for skimming av bankkort
Artikkelside

Nynorskordboka 248 oppslagsord

samle

samla

verb

Opphav

norrønt samna

Tyding og bruk

  1. plukke eller sanke saman;
    føre saman på éin stad;
    få tak i
    Døme
    • samle planter;
    • samle i dungar;
    • samle folk til dugnad;
    • dei samla underskrifter;
    • dei samlar opplysningar om farlege stoff
    • brukt som adjektiv:
      • samla kostnader
  2. dra til seg
    Døme
    • framsyninga samla mykje folk
  3. jamfør samlande
    Døme
    • samle landet til eitt rike
    • brukt som adjektiv:
      • eit samla folk
  4. bringe orden i
    Døme
    • samle tankane sine

Faste uttrykk

  • ikkje noko å samle på
    med liten verdi
  • samle inn
    få tak i;
    sanke, skaffe
    • samle inn pengar
  • samle opp
    samle og ta vare på
    • samle opp regnvatn
  • samle på
    skaffe seg så mange slag som mogleg av noko
    • samle på frimerke
  • samle saman
    føre saman på éin stad
    • samle saman sakene sine
  • samle seg
    • litt etter litt byggje seg opp til ein masse
      • snøen samla seg i driver
    • kome saman;
      slutte seg saman;
      samlast
      • folk samla seg på kaia;
      • dei samla seg om eit felles framlegg;
      • dei samlar seg til innsats
    • få kontroll over kjenslene
      • han sit ei stund og samlar seg
  • stå samla om
    vere samde om
Artikkelside

klyngje 1, klynge 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør klyngje (2

Tyding og bruk

  1. gruppe med personar eller anna som oppheld seg nær kvarandre
    Døme
    • folk stod i små klyngjer;
    • samle seg i klyngjer
  2. gruppe med liknande verksemder som samarbeider
    Døme
    • ei klyngje for kreftforsking
  3. gruppe med sjukdomstilfelle frå same smittekjelde
    Døme
    • utbrotet består av fleire klyngjer
Artikkelside

utklippsbok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bok til å samle utklipp frå aviser, blad og liknande i
Artikkelside

haugevis

adverb

Tyding og bruk

  1. fordelt på haugar
    Døme
    • samle noko haugevis
  2. brukt som substantiv: store mengder
    Døme
    • haugevis med eksempel;
    • ha haugevis av tilbod;
    • ha pengar i haugevis
Artikkelside

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken

Tyding og bruk

  1. binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd;
    Døme
    • tenkje logisk;
    • tenkje seg til resten;
    • tenkje ut ei løysing;
    • tenkje før ein taler;
    • sitje og tenkje;
    • det var rart, tenkte han
    • brukt som adjektiv:
      • eit tenkjande menneske;
      • tenkjande vesen
  2. rette medvitet mot noko
    Døme
    • det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje på;
    • eg tenkjer ofte på deg;
    • tenkje bakover i tida;
    • ho kom til å tenkje på ei historie
  3. førestille seg
    Døme
    • eg kan tenkje meg at det var vanskeleg;
    • ei slik løysing er lett å tenkje seg
    • brukt som adjektiv:
      • eit tenkt døme
  4. rå seg til, ha i sinne, ha som plan;
    Døme
    • kva har du tenkt å gjere?
    • tenkje på å gå;
    • som tenkt, så gjort
  5. ha omsorg eller tanke for
    Døme
    • ikkje tenk på meg;
    • dei er gode til å tenkje på andre
  6. ha som synspunkt;
    Døme
    • kva tenkjer du om saka?
    • ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer;
    • dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
  7. brukt for å uttrykkje overrasking
    Døme
    • tenk det!
    • tenkje seg til at eg skulle sjå deg her

Faste uttrykk

  • ha tenkt til
    ha som plan;
    skulle (1), vilje (2, 4), kome til å (1)
    • dei har tenkt til å gifte seg;
    • skeiseløparen har tenkt til å leggje opp;
    • hunden har tenkt til å bade
  • kunne tenkjast
    vere mogleg
    • det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
  • kunne tenkje seg
    ha hug til;
    ynskje seg
    • ein kunne tenkje seg ei pause no og då;
    • eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
  • tenkje etter
    samle tankane;
    fundere (2), grunde
    • når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
  • tenkje framover
    tenkje på tida som er framfor ein;
    planleggje
    • vi må tenkje framover, på komande generasjonar
  • tenkje gjennom
    gruble over noko;
    fundere på
    • tenkje gjennom spørsmålet;
    • ta seg tid til å tenkje gjennom saka
  • tenkje høgt
    snakke med seg sjølv;
    gje uformelt uttrykk for meininga si
    • lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
  • tenkje om att
    revurdere meininga si, tru om att
    • om du trur det, må du tenkje om att
  • tenkje over
    • vere merksam på
      • ein må tenkje over korleis ein snakkar
    • tenkje grundig på;
      gruble, fundere
      • tenkje over livet sitt
  • tenkje seg om
    grunde over noko i tankane;
    gruble, tenkje etter
    • tenkje seg om to gonger;
    • tenkje seg om før ein seier noko
  • tenkje sitt
    gjere seg opp si eiga meining
    • dei tenkjer no sitt om det heile
  • tenkje så det knakar
    tenkje grundig
    • han tenkte så det knaka
  • tenkje ut
    finne fram til noko ved tankeverksemd;
    kome opp med
    • tenkje ut ein slu plan
  • vere tenkt til
    vere etla til;
    vere mynta på
    • pengane er tenkte til nye datamaskinar
Artikkelside

trysje

trysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tros

Tyding og bruk

  1. knekkje (1) eller bryte i små stykke
    Døme
    • trysje pinnar;
    • ho truste kvistane på busken
  2. bli broten;
    Døme
    • kvisten trys
  3. fjerne eller samle opp trebitar;
    Døme
    • trysje ved;
    • trysje vollen
  4. Døme
    • det trys med makk
  5. drive på med ofse;
    Døme
    • kva trys du med?
Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Tyding og bruk

  1. tynn snor av tekstil eller anna materiale
    Døme
    • sy med nål og tråd;
    • træ i tråden;
    • spinne ein tråd av ull
  2. samanheng i ei historie, utvikling, ein diskusjon eller liknande;
    jamfør raud tråd
    Døme
    • eg finn ingen tråd i framstillinga;
    • nøste opp dei viktigaste trådane i historia
  3. nettstad, chat eller anna digitalt forum der ein kan diskutere eit særskilt emne;
    Døme
    • på jobben har vi ein felles tråd for sosiale sprell;
    • mange melde seg på i tråden om formuesskatt

Faste uttrykk

  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • i tråd med
    i samvar med;
    som følgje av
    • leve i tråd med eigne verdiar;
    • vedtaket er heilt i tråd med reglane
  • knute på tråden
    usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
    mellombels uvenskap
    • det er knute på tråden mellom familiane;
    • diplomatiske knutar på tråden
  • laus tråd
    uoppklara omstende eller spor
    • drapsvåpenet er framleis ein laus tråd;
    • historia har mange lause trådar
  • lett på tråden
    som har mange seksualpartnarar;
    promiskuøs
  • miste tråden
    gå surr i samanhengen
    • miste tråden i resonnementet
  • på tråden
    i andre enden i ein telefonsamtale
    • ha mormor på tråden
  • samle trådane
    setje saman den overordna samanhengen i noko basert på mange ulike opplysningar
    • forsøkje å samle trådane frå litteraturhistoria;
    • vi må få samla trådane i saka
  • slå på tråden
    ringje opp;
    telefonere
  • ta opp tråden
    byrje att med noko ein har gjort tidlegare
    • ta opp tråden frå førre møte;
    • ta opp att tråden med den årlege teltturen
  • trekkje i trådane
    dirigere eller kontrollere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
    • trekkje i trådane i det kriminelle miljøet
  • utan ein tråd
    heilt naken
Artikkelside

smule 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med mole (1

Tyding og bruk

  1. liten del av noko som smuldrar opp;
    Døme
    • det var berre smular i kakeboksen
  2. lita mengd;
    grann
    Døme
    • samle opp smulane;
    • her gjeld det ikkje smular

Faste uttrykk

  • ein smule
    lite grann;
    litt
    • vere ein smule nervøs;
    • overdrive ein smule;
    • ein smule tvil;
    • ha ein smule ledig kapasitet
  • kvar smitt og smule
    absolutt alt;
    kvart eit grann
  • smular er også brød
    det som er lite, kan også ha verdi;
    lite er betre enn ingenting
Artikkelside

i titusenvis

Tyding og bruk

i mengder på titusen eller fleire;
Døme
  • samle seg i titusenvis
Artikkelside

titusenvis

adverb

Tyding og bruk

på fleire titusen
Døme
  • titusenvis av barn
  • brukt som substantiv:
    • titusenvis sit utan straum i kulda

Faste uttrykk

  • i titusenvis
    i mengder på titusen eller fleire
    • samle seg i titusenvis
Artikkelside