Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 216 oppslagsord

samle

verb

Opphav

norrønt samna

Betydning og bruk

plukke eller sanke sammen;
føre sammen på ett sted;
skaffe
Eksempel
- samle planter;
- samle folk til dugnad;
- de samlet underskrifter;
- de samler opplysninger om saken
- brukt som adjektiv:
  samlede utgifter
trekke til seg
Eksempel
- forestillingen samlet mange tilskuere
forene;
jamfør samlende
Eksempel
- samle landet til ett rike
- brukt som adjektiv:
  et samlet folk
bringe orden i
Eksempel
- samle tankene sine

Faste uttrykk

ikke noe å samle på
av liten verdi
samle inn
få tak i;
sanke, skaffe
samle inn penger
samle opp
samle og ta vare på
samle opp regnvann
samle på
skaffe seg så mange slag som mulig av noe
samle på mynter
samle sammen
føre sammen på ett sted
de samler sammen sakene sine
samle seg
- gradvis bygge seg opp til en masse
  snøen samler seg foran døra
- komme sammen;
  slutte seg sammen;
  samles
  folk samlet seg på gata;
  de samlet seg om et nytt forslag
- få kontroll over følelsene
  hun måtte samle seg før hun klarte å svare
stå samlet om
være enige om

Artikkelside

ytterfløy

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

politisk fløy (3) lengst til høyre eller venstre

Eksempel

valgresultatet styrker høyre ytterfløy;
samle ytterfløyene i partiet

Artikkelside

veldedighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

uegennyttig virksomhet som går ut på å hjelpe andre, ofte grupper i en vanskelig situasjon

Eksempel

samle inn penger til veldedighet;
vi driver butikk, ikke veldedighet;
belage seg på privat veldedighet

Artikkelside

snurrepiperi

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘verdiløse saker’

Betydning og bruk

hverdagslig ting som har blitt sjelden over tid og derfor interessant å samle på;
raritet, kuriositet
Eksempel
- han samlet på alt av antikviteter og snurrepiperier
unødvendige formaliteter eller detaljer;
pedanteri, dikkedarer
Eksempel
- drive med juridisk snurrepiperi

Artikkelside

romsonde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ubemannet romfartøy som er fjernstyrt og utstyrt med instrumenter som skal samle inn vitenskapelige data i verdensrommet;

jamfør sonde

Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
Eksempel
- ta tauet;
- ta fatet og sett det på bordet;
- hun tok hardt i armen min;
- ta fram koppene;
- han har tatt opp lekene fra gulvet;
- han tar boka ut av bokhylla;
- hun tok duken av bordet
fange;
få tak i
Eksempel
- ta laksen i garn;
- en målmann som tar alle baller;
- tyvene ble tatt;
- ta noen på fersk gjerning
tilegne seg;
skaffe, hente;
kreve;
stjele
Eksempel
- ta det en kan få;
- ta lærdom av noe;
- ta hjem varer;
- hvor skal jeg ta penger fra?
- sitatet er tatt fra Bjørnson;
- de tok inn kr 15000 på loppemarkedet;
- banken tok høy rente;
- ta kr 500 for turen;
- ta lommeboka fra noen;
- forskere som tar andres ideer
få kontroll over;
tiltvinge seg;
erobre
Eksempel
- ta en by;
- ta over styre og stell;
- de tok festningen;
- de har tatt makten i landet;
- ta kommandoen;
- ta noe i besittelse;
- hun tar roret;
- faen ta deg!
- han tok henne med vold
banke opp;
straffe;
drepe;
slakte
Eksempel
- bare vent, jeg skal nok ta deg!
- reven tok hønene;
- vi skal ta grisen i morgen
få til å forsvinne;
fjerne
Eksempel
- nabohuset tok all utsikten;
- ta luven fra konkurrentene;
- ta blindtarmen;
- ta stingene;
- ta noe vekk
føre inn i en ny tilstand;
overmanne, gripe
Eksempel
- sinnet tok henne;
- gråten tar ham
komme borti;
berøre, nå
Eksempel
- ikke ta på maleriet!
- ta seg i håret;
- hun tok seg for pannen;
- hun har aldri tatt i et ratt;
- flyet tok bakken;
- de tar land lenger mot nord
virke på en overflate;
kjennes, merkes;
slite
Eksempel
- høvelen tar dårlig;
- de nye skoene tar over vristen;
- sola tok godt;
- sykdommen hadde tatt på henne;
- oppstigningen tar på kreftene
føre til et bestemt resultat
Eksempel
- epidemien tok livet av mange;
- arbeidet tar nesten knekken på ham
utføre en oppgave;
lage, gjøre;
fotografere
Eksempel
- ta oppvasken;
- han tok en kopi;
- de tok mange bilder i ferien
ha evne til å klare;
mestre
Eksempel
- hun tar alt med en gang;
- sjekta tar sjøen best
vinne, oppnå
Eksempel
- ta sølvmedalje i roing;
- ta knekten med esset;
- ta stikk
gjøre bruk av
Eksempel
- ta noe som mønster;
- ta tiden til hjelp;
- jeg vil ikke ta det ordet i min munn
velge blant flere muligheter;
plukke ut
Eksempel
- hvilken lue skulle han ta?
- ta parti for noen;
- ta noen i lære hos seg;
- ta noen som vitne;
- du tar vel en sjekk?
- hver tar sin, så tar jeg min
få i seg mat, drikke, medisin eller lignende
Eksempel
- ta tran;
- ta jernpiller;
- de tok en matbit før de dro;
- jeg har tatt meg en dram
måle (1)
Eksempel
- ta mål;
- ta temperaturen;
- ta pulsen
ha en viss utstrekning i tid eller rom
Eksempel
- reisen tok lang tid;
- turen tar en uke;
- sofaen tar stor plass
ha plass til;
romme
Eksempel
- flasken tar en liter;
- salen kan ta 450 personer
bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
Eksempel
- ta til skogs;
- ta til venstre;
- ta veien over heia;
- ta skipet inn fjorden;
- ta los om bord;
- de tok trappa i to sprang;
- ta toget;
- hun tok sykkelen til butikken
reagere eller oppfatte på en bestemt måte;
forstå, tolke
Eksempel
- ta det med ro;
- han tar alt med et smil;
- de tok det tungt;
- ta feil;
- han tok det med fatning;
- hun tok det de sa bokstavelig;
- ta noe på den rette måten;
- ta noen med det gode;
- de tok henne for en annen
brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling eller lignende;
utføre en bestemt handling
Eksempel
- ta stilling til noe;
- ta avstand fra noe;
- ta ordet;
- ta følgene;
- hun tok mot til seg;
- ta til gjenmæle;
- ta i ed;
- ta sjansen;
- ta hevn;
- ta avskjed;
- ta eksamen;
- ta seg en tur;
- ta til våpen
brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte;
utvikle
Eksempel
- ta form;
- ta fyr;
- treet tok skade
brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
Eksempel
- jeg tar og går ut
i grammatikk: følges av et bestemt ledd;
kreve en viss form av et tilknyttet ord
Eksempel
- et verb som tar objekt;
- preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt

Faste uttrykk

ta av
- fjerne (fra)
  ta av lokket;
  han tok av lua;
  han ble tatt av saken
- gi ly
  skogen tar av for vinden
- spakne
  vinden tar av
- gå ned i vekt
  ta av tre kilo;
  han har tatt av litt i det siste
- begynne å stige for alvor;
  nå de store høyder
  det var i fjor at salget virkelig tok av
- legge til side;
  holde av;
  reservere
  ta av en vare til noen en kjenner;
  de har tatt av noen plasser på første benk
- lette fra bakken
  flyet tok av
- vike av fra en retning
  ta av til høyre i krysset
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter;
etterligne, kopiere
ta for seg
- snakke alvorlig med;
  formane
  han tok sønnen for seg
- forsyne seg godt
  hun tok for seg av godsakene
- ha som emne;
  drøfte
  foredraget tok for seg det siste krigsåret
ta i
anstrenge seg;
gjøre en innsats
ta igjen
- nå igjen;
  innhente
  syklisten tok meg igjen
- gjøre motstand;
  hevne
  barn som aldri tar igjen når de blir slått
- gjøre opp for;
  kompensere
  ta igjen for mange dårlige år
ta imot
- fange opp;
  motta
  han tar imot ballen
- ønske velkommen (og slippe inn)
  ta imot gjestene
- finne seg i å få
  han tok ofte imot juling
ta med
- føre med seg;
  la få være med
  han tok med seg sykkelen på toget;
  ta med barna til byen
- inkludere i en helhet;
  ta hensyn til;
  regne med
  vi tar med oss alt det positive
ta opp
- gi plass til (på skole)
  ta opp elever
- skaffe seg ved å låne
  ta opp lån
- legge fram (en sak eller lignende)
  ta opp noe til drøfting;
  ta opp problemet med ledelsen
- gjøre opptak av lyd eller bilde
ta over
- ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
  ta over gården etter foreldrene
- ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
  ta over som justisminister
- komme i stedet for
  automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
ta på
føre med seg slit og strev
det tar på å være på reise hele tiden
ta på seg
- kle på seg
- si seg villig til å ta ansvar for;
  påta seg
  ta på seg en oppgave;
  hun tok på seg skylden
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
ta seg
bli drektig
ta seg av
- gjøre, utføre
  ta seg av alt det praktiske
- ha omsorg for
  de tok seg av sin gamle far
ta seg for
gripe etter noe å holde seg i;
finne feste
hun snublet og måtte ta seg for
ta seg fram
bevege seg framover
ta seg fram i dyp snø
ta seg inn
- komme seg inn
  de tok seg inn gjennom vinduet
- få igjen krefter;
  samle seg
  ta seg inn etter VM
ta seg opp
- bli bedre;
  rette seg
- bli sterkere;
  øke
  vinden tok seg opp
ta seg til
(begynne å) gjøre;
foreta seg
hva skal vi ta oss til?
ta seg ut
- drive seg til det ytterste
- arte seg eller se ut (på en bestemt måte)
  dette tar seg dårlig ut
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten;
det tok til å regne
ta ut
- hente ut (gode, verdi eller lignende)
  ta ut penger;
  ta ut pensjon;
  hun tok ut fem feriedager
- velge ut (personer) til konkurranse eller lignende
  ta ut laget
- skaffe offentlig kunngjøring om
  ta ut skilsmisse;
  ta ut tiltale

Artikkelside

tomflaske

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tømt flaske (, 1) (som kan gjenbrukes)

Eksempel

samle på tomflasker;
levere inn tomflasker

Artikkelside

utklippsbok

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

bok til å samle utklipp fra aviser, blader og lignende i

Artikkelside

pakk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

bagasje, gods (2), løsøre
Eksempel
- samle sammen alt pakket sitt
pøbel, ramp

Faste uttrykk

pikk og pakk
eiendeler en har med seg;
reisegods, flyttelass, pikkpakk
han flyttet med alt sitt pikk og pakk

Artikkelside

haugevis

adverb

Betydning og bruk

fordelt på hauger
Eksempel
- samle noe haugevis
brukt som substantiv: store mengder
Eksempel
- haugevis med brev;
- ha haugevis av penger;
- få gaver i haugevis

Artikkelside

Nynorskordboka 252 oppslagsord

samle

samla

verb

Opphav

norrønt samna

Tyding og bruk

plukke eller sanke saman;
føre saman på éin stad;
få tak i
Døme
- samle planter;
- samle i dungar;
- samle folk til dugnad;
- dei samla underskrifter;
- dei samlar opplysningar om farlege stoff
- brukt som adjektiv:
  samla kostnader
dra til seg
Døme
- framsyninga samla mykje folk
sameine;
jamfør samlande
Døme
- samle landet til eitt rike
- brukt som adjektiv:
  eit samla folk
bringe orden i
Døme
- samle tankane sine

Faste uttrykk

ikkje noko å samle på
med liten verdi
samle inn
få tak i;
sanke, skaffe
samle inn pengar
samle opp
samle og ta vare på
samle opp regnvatn
samle på
skaffe seg så mange slag som mogleg av noko
samle på frimerke
samle saman
føre saman på éin stad
samle saman sakene sine
samle seg
- litt etter litt byggje seg opp til ein masse
  snøen samla seg i driver
- kome saman;
  slutte seg saman;
  samlast
  folk samla seg på kaia;
  dei samla seg om eit felles framlegg;
  dei samlar seg til innsats
- få kontroll over kjenslene
  han sit ei stund og samlar seg
stå samla om
vere samde om

Artikkelside

ytterfløy

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

politisk fløy (3) ytst til høgre eller venstre

Døme

studere ideologien til venstre ytterfløy;
samle ytterfløyene i partiet

Artikkelside

velgjerd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt velgerð

Tyding og bruk

god gjerning;
gjevmilde
Døme
- ta imot ei velgjerd av nokon
velgjerande (1) handling eller verksemd
Døme
- drive velgjerd;
- samle inn pengar til velgjerd;
- dekkje over sosial naud med velgjerd

Artikkelside

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Tyding og bruk

hovudbunad med pull og (vanlegvis) brem
Døme
- ein mann med hatt og stokk;
- ho tok på seg hatt da ho gjekk ut
- - bowlerhatt
  - cowboyhatt
  - flosshatt
  - panamahatt
  - tyrolarhatt
noko med form som liknar på ein hatt (1)
Døme
- hatten på ein sopp;
- bølgjene har kvite hattar på
- - røykhatt
  - skumhatt
i overført tyding: rolle (1, 4);
verv (2
Døme
- ho er ein person med fleire hattar i næringslivet
hatteband (2)

Faste uttrykk

bere sin hatt som ein vil
vere fri og uavhengig
ei fjør i hatten
noko ein kan rose seg av;
ein liten triumf
ete hatten sin
brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
få så hatten passar
få sterk kritikk
dei fekk så hatten passa av kritikaren
herre min hatt!
utrop som uttrykkjer misnøye eller overrasking
ikkje vere høg i hatten
kjenne seg underlegen, vere redd
la hatten gå rundt
samle inn pengar
løfte på hatten
(løfte på hatten for å) helse
mann med hatt
bilist som køyrer langsamt
noko å hengje hatten på
- noko å stø seg til
  arbeidet går lettare når ein finn noko å hengje hatten på
- ein grunn til klage eller kritikk
  mobbaren finn alltid noko å hengje hatten sin på
sanneleg min hatt!
utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking
stå med hatten i handa
uttrykkje undergjevnad eller (overdriven) vyrdnad
ta hatten av for
uttrykkje vyrdnad eller respekt for
ta sin hatt og gå
brått slutte i ei stilling, eit verv eller liknande, ofte i protest
vere mann for sin hatt
gjere seg gjeldande;
kunne klare seg sjølv
vere på hatt med
kjenne nokon såpass at ein helsar

Artikkelside

album

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin albus ‘kvit’; i tyding 2 frå engelsk

Tyding og bruk

bok til å samle bilete, frimerke og liknande i
Døme
- lime inn bilete i albumet
- - familiealbum
  - fotoalbum
  - frimerkealbum
samling av songar eller musikkstykke, gjeve ut digitalt eller som éin eller fleire cd-ar eller lp-ar i eitt omslag
Døme
- bandet har gjeve ut sitt første album;
- eit album med Elvis-songar
- - dobbelalbum
  - platealbum
teikneseriehefte som er limt i ryggen
Døme
- han har alle albuma med Asterix
- - teikneseriealbum

Artikkelside

snurrepiperi

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘verdilause saker’

Tyding og bruk

kvardagsleg ting som har blitt sjeldan over tid og derfor interessant å samle på;
raritet, kuriositet
Døme
- tråle loppemarknader etter spesielle funn og snurrepiperi
unødvendige formalitetar eller detaljar;
pedanteri, dikkedarar
Døme
- dette er eit juridisk snurrepiperi

Artikkelside

hauste

hausta

verb

Opphav

norrønt hausta, opphavleg ‘bli haust’

Tyding og bruk

samle inn og få avlinga under tak
Døme
- vi kjem til å hauste tidleg i år;
- eg har hausta inn epla;
- ho hausta honningen frå bikubene;
- dei haustar inn kveiten allereie
i overført tyding: få (2, 1) eller oppnå noko som løn eller resultat av ein innsats
Døme
- ho hausta stor applaus frå tilhøyrarane;
- han hausta anerkjenning for arbeidet

Faste uttrykk

det haustast
det går mot haust
det haustast og trea blir gule
ein haustar som ein sår
ein får dei resultata ein fortener
hauste fruktene av noko
nyte fordelane av eit (godt) utført og kanskje vanskeleg arbeid
no kan ho endeleg hauste fruktene av ti års hardt arbeid
hauste juletreet
ta pynten av juletreet
hauste storm
få sterk kritikk for noko;
jamfør så vind og hauste storm
dei har hausta stor storm med planane sine
så vind og hauste storm
seie eller gjere noko tilsynelatande lite som får uventa negative konsekvensar
dei har sådd vind og hausta storm med forslaget sitt

Artikkelside

beite 4

beita

verb

Opphav

norrønt beita ‘få til å bite’

Tyding og bruk

om dyr: ete gras eller anna grøde på rot
Døme
- rein som beiter i fjellet
la husdyr beite (4, 1)
Døme
- beite kyrne heime
nytte til beite (3, 2)
Døme
- beite enga
samle beit (1
få fisk til å bite (3)
få noko kvast til å bite (4)
spenne (hest) føre slede, vogn eller liknande
Døme
- beite hesten for;
- beite ifrå
baute, loffe (2

Artikkelside

romsonde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ubemanna romfartøy som er fjernstyrt og utstyrt med instrument som skal samle inn vitskaplege data i verdsrommet;

jamfør sonde

Artikkelside

systematisere

systematisera

verb

Tyding og bruk

ordne etter system

Døme

samle og systematisere erfaringar

brukt som adjektiv:
- systematisert kunnskap

Artikkelside

Resultater per side: