Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
217 treff
Bokmålsordboka
104
oppslagsord
samarbeid
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å arbeide i fellesskap
;
arbeid som flere utfører sammen
Eksempel
godt samarbeid
;
i nært samarbeid med kommunen
;
internasjonalt
samarbeid
om klima
;
samarbeidet
mellom hjem og skole
Artikkelside
samarbeide
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
arbeide sammen med noen (mot et felles mål)
Eksempel
være lett å
samarbeide
med
;
samarbeide
om noe
Artikkelside
legge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leggja
;
av
ligge
Betydning og bruk
få til å ligge, plassere i vannrett stilling
Eksempel
legge
duk på bordet
;
jeg la nøklene på bordet
;
hun legger hånden på skulderen hans
;
hvor har du lagt avisen?
sette eller stille fra seg
;
plassere i en viss orden
Eksempel
legge bandasje på såret
;
legge kabal
;
høna legger egg hver dag
;
legge
armen rundt noen
dekke, kle
Eksempel
legge
fliser på badet
;
legge
papp på taket
utforme, bygge, lage
Eksempel
legge
en ny vei
;
legge
planer
;
han la grunnen til et samarbeid
;
legge
vin
ta veien, dra
;
styre, stevne
Eksempel
legge
av sted
;
legge
på sprang
;
skipet
legger
til kai
fastsette, pålegge
Eksempel
legge
avgift på forbruk
;
legge
forpliktelser på styret
;
de
legger
press på myndighetene
bruke, ofre
Eksempel
han kan godt legge arbeidstimer i dette
Faste uttrykk
legge an på noen
streve for å få noen til kjæreste
legge av
holde tilbake
;
spare
hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
kvitte seg med
legge av en uvane
legge bak seg
forlate, passere
legge flere mil bak seg
;
legge fjellene bak seg
gjøre seg ferdig med
jeg prøver å legge alt det vonde bak meg
;
de har lagt den bitre konflikten bak seg
legge etter seg noe
etterlate seg noe
han har lagt etter seg et testament
legge fra seg
sette bort
;
plassere
legge fra seg utstyret i et skap
bli ferdig med
;
glemme
legge fra seg drømmen om utdanning
legge fram
presentere
regjeringen la fram et forslag
legge i
oppfatte, forstå
hva legger du i det ordet?
legge i seg
spise mye
legge i vei
fare av sted
hun la i vei på langtur
legge imot
komme med innvendinger
han hadde ikke lyst til å legge imot
legge inn
sette inn
;
installere
(1)
legge inn vann og elektrisitet
plassere i eller innenfor noe
hun la inn snus i munnen
;
vi la inn resultatene i databasen
;
de velger å legge inn en pause i studiene
gi beskjed om
;
melde
legge inn bud på en leilighet
;
legge inn en protest
legge inn et godt ord for
stå inne for
;
gå god for
legge inn årene
slutte
;
legge opp
(1)
legge merke til
bli oppmerksom på
;
observere
en detalj som det er verdt å legge
merke
til
;
dette har han ikke lagt merke til før
legge ned
få til å ligge nede
;
plassere
legge ned krans på graven
;
legge ned en kabel
gi opp, slutte med
legge ned verkstedet
;
legge ned arbeidet
hermetisere
legge ned frukt
framsette, nedlegge
legge ned påstand om frifinnelse
;
legge ned veto
utføre, gjøre
legge ned arbeid i en søknad
legge om
endre
legge om kursen
;
legge om til vinterdekk
legge opp
særlig i idrett: slutte
han la opp som aktiv
lage masker når en strikker eller hekler
hun la opp masker til et strikketøy
legge opp til
forberede, grunnlegge, begynne med
det legges opp til en pakkeløsning
;
kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
legge på
gjøre større
;
øke
de måtte legge på prisene på varene sine
legge på seg
bli tykkere
hun begynte å legge på seg
legge sammen
addere
legge seg
innta en liggende stilling
;
gå til sengs
legge seg på magen
;
han er trøtt og legger seg for å sove
;
hun la seg syk med kraftig forkjølelse
;
hunden la seg på gulvet
bli liggende
støvet legger seg overalt
;
isen la seg på fjorden
;
godsakene legger seg på sidebeina
stilne, spakne
stormen legger seg
;
applausen har lagt seg
legge seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker
;
hun la seg alltid bort i andres problem
legge seg etter
prøve å få tak i
hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
prøve å lære seg
han la seg etter å lære fransk
legge seg flat
innrømme feil en har gjort
hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
legge seg imellom
gå imellom, få ende på en strid
;
mekle
legge seg opp
samle på, spare
legge seg opp en anselig premiesamling
;
hun la seg opp penger
legge seg oppi
bli med i, blande seg borti
de legger seg oppi ting de ikke har noe med
legge seg på minne
sette seg fore å huske noe
legge seg til
bli liggende til sengs
skaffe seg
legge seg til uvaner
legge seg ut med
komme i strid med
legge til
plusse på, føye til
legge til grunn
ha som utgangspunkt eller forutsetning
legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
legge til rette
rydde, ordne
;
forberede
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
legge ut
starte en reise
legge ut på en ferd
betale for
legge ut for maten
sette ut
;
plassere
legge ut miner
gjøre tilgjengelig
legge ut billetter for salg
;
hun legger ut bilder på nettsiden
legge ut om
berette, forklare (i det vide og det brede)
legge ved
la ligge sammen med noe annet
;
jamfør
vedlegg
en må legge ved en cv når en søker jobb
legge veien om
reise innom
hun legger veien om Oslo
legge vekt på
la (noe) telle sterkt
;
gi stor betydning
hun legger vekt på at hun ikke er religiøs
;
det legges stor vekt på stil og eleganse
;
komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
legge vinn på
bestrebe seg på
;
anstrenge seg for
;
gjøre seg umake med
Artikkelside
hovedtema
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
største, viktigste
tema
(1)
, emne
Eksempel
hovedtemaet på møtet var samarbeid
;
dette har vært et hovedtema i politikken lenge
;
dette er et av hovedtemaene i bøkene hennes
viktigste, mest framtredende
tema
(2)
i et musikkverk
Artikkelside
nordisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
;
jamfør
nord
(
1
I)
Betydning og bruk
som hører til
eller
gjelder
Norden
Eksempel
de
nordiske
landene
;
nordisk
samarbeid
Faste uttrykk
nordiske grener
i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn
;
til forskjell fra
alpine grener
nordiske språk
fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i
Norden
Artikkelside
på tvers
Betydning og bruk
Se:
tvers
i retning som (mer eller mindre) krysser lengderetningen
Eksempel
lastebilen stod på tvers i gata
;
treet lå tvers over stien
på eller til den andre siden av
;
over
(7)
Eksempel
samarbeid på tvers av politiske grenser
i strid med
;
motsatt fra
Eksempel
dette er på tvers av all fornuft
;
på tvers av alle planer
Artikkelside
tvers
adverb
Opphav
norrønt
þvers
,
genitiv
av
tverr
Betydning og bruk
i retning som (mer eller mindre) krysser lengderetningen
Faste uttrykk
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på
kryss
og tvers
på tvers
i retning som (mer eller mindre) krysser lengderetningen
lastebilen stod på tvers i gata
;
treet lå tvers over stien
på eller til den andre siden av
;
over
(7)
samarbeid på tvers av politiske grenser
i strid med
;
motsatt fra
dette er på tvers av all fornuft
;
på tvers av alle planer
tvers av
i to deler
;
helt gjennom
skjære stokken tvers av
;
akillessenen røk tvers av
tvers gjennom
fullt og helt
;
fullstendig
hun er tvers gjennom hederlig
rakt gjennom
;
uten hindringer
toget går tvers gjennom dalen
;
fotballen gikk tvers gjennom vinduet
tvers over
i retning som (mer eller mindre) krysser lengderetningen
stien går tvers over tunet
;
treet ligger tvers over veien
rett ovenfor
;
på andre siden
hun bor tvers over gangen for meg
Artikkelside
akademia
substantiv
intetkjønn
Uttale
akademiˋa
Opphav
fra
engelsk
;
samme opprinnelse som
akademi
Betydning og bruk
den akademiske verden
Eksempel
være ansatt i akademia
;
samarbeid mellom akademia og næringslivet
Artikkelside
tett
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þéttr
Betydning og bruk
som ikke har hull, åpninger
eller lignende
;
motsatt
lekk
(
3
III)
Eksempel
en tett beholder
;
tønna er
tett
som etterledd i ord som
lydtett
lystett
vanntett
som har
tetnet
;
tilstoppet
Eksempel
være
tett
i nesen
;
vasken er tett
som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
Eksempel
tett skog
;
en tett hekk
;
garn med tette masker
sammentrengt, konsentrert
;
kompakt
Eksempel
tett skydekke
;
tett
luft
;
tett trafikk
;
det er tett med folk
brukt
som adverb
:
det snødde
tett
;
et
tett
befolket område
;
tett opp til virkeligheten
om forhold mellom mennesker:
nær
(
1
I
, 2)
,
fortrolig
(1)
Eksempel
tett samarbeid
;
være i tett dialog
;
naboskapet blir kanskje i tetteste laget
brukt som adverb:
arbeide tettere sammen
fast bygd
;
fyldig, solid
Eksempel
en tett og kraftig kar
som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting
;
dum, treg
Eksempel
være litt tett
som foregår med korte mellomrom
Eksempel
tette togavganger
;
i tett rekkefølge
brukt som adverb:
bilene kjører tett
;
drikke tett
brukt som adverb: nært, uten mellomrom
Eksempel
danse tett sammen
;
slutte
tett
inntil
;
være tett på
;
bo
tett
ved stasjonen
;
tett opp til virkeligheten
;
tett etter krigen
Faste uttrykk
holde tett
ikke røpe
eller
si noe
komme tett på
komme nær
;
bli godt kjent med
tv-programmet kommer tett på kunstneren
tett i nøtta
dum, teit
;
tett/tjukk i pappen
avgjørelsen var helt tett i nøtta
;
jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
tett i tett
i tallrik menge med små mellomrom
husene lå tett i tett
Artikkelside
nær
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
nær
(
2
II)
Betydning og bruk
som er like ved
;
som ikke er langt borte
Eksempel
de var
nære
naboer
;
på
nært
hold
;
i
nær
framtid
intim
(1)
,
fortrolig
(2)
;
inngående
(
2
II
, 2)
Eksempel
si fra til sine næreste venner
;
det er et
nært
forhold mellom dem
;
han har nær kjennskap til saken
;
vi ønsker oss et nærere samarbeid med skolen
Artikkelside
Nynorskordboka
113
oppslagsord
samarbeid
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å arbeide i lag
;
arbeid som fleire gjer saman
Døme
godt samarbeid
;
dårleg samarbeid
;
samarbeid og samhald
;
samarbeidet mellom heim og skule
;
samarbeid over landegrensene
Artikkelside
samarbeide
samarbeida
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
arbeide i lag med nokon (mot eit felles mål)
;
hjelpast åt
Døme
vere vanskeleg å samarbeide med
;
samarbeide om eit prosjekt
Artikkelside
dra inn
Tyding og bruk
Sjå:
dra
blande inn i eit samarbeid eller ei stode
Døme
her finst det mange relevante faktorar ein kan dra inn
;
dra inn kommunane i prosjektet
;
familien vart òg dregen inn i skandalen
oppheve, avskipe, beslagleggje
Døme
dra inn legelisensen til nokon
Artikkelside
dra
,
drage
draga
verb
kløyvd infinitiv:
draga
Vis bøying
Opphav
norrønt
draga
Tyding og bruk
trekkje
(1)
mot seg
;
rykkje (til seg),
hale
(
3
III)
Døme
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
garn
;
han dreg hardt i døra
;
ho drog han innåt seg
;
hale og
dra
!
kan du dra litt i tauet?
slepe (noko) tungt med eller etter seg
;
dragse
Døme
hesten
dreg
vogna opp bakken
;
dra
på bagasje
;
lære oksen å dra plogen
;
ho drog den slitne kroppen bort til sofaen
;
dra båten opp på land
fare til ein annan stad
;
reise
(
3
III)
Døme
eg
dreg
bort i helga
;
dra
ut på landet
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dei drog heim tidleg
;
båten dreg vidare nordover
;
det gjer vondt å dra frå familien
føre frå ein stad til ein annan
Døme
dra frå gardinene
;
han dreg for gardinene slik at det blir mørkt i rommet
;
dra ut skuffa
;
faren drog guten inn på badet
;
ho dreg dyna over ungane
;
dra fram ein stol
gje drivkraft til
;
drive
(
3
III
, 6)
Døme
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
fare lausleg over med handa
;
stryke
Døme
dra
handa over andletet
;
ho drog handa gjennom håret
;
gitaristen dreg fingrane forsiktig over strengane
ta eller finne fram noko frå ei lomme, eit hylster, eit skap eller liknande
Døme
dra
kniven
;
dra
sverdet
;
han dreg fram eit lite kamera
;
kunden drog fram lommeboka for å betale
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
;
munnen drog seg til eit smil
lokke til seg
;
ha tekke på
Døme
kjenne seg dregen mot nokon
;
konserten
dreg
fulle hus
;
merksemda hennar vart dregen mot noko i utkanten av biletet
;
diktaren dreg folk til festivalen
kome fram til
;
trekkje
(6)
Døme
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
vi kan
dra
samanlikningar mellom ulike epokar
;
begge partar dreg drastiske konklusjonar på tynt grunnlag
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
suge inn, trekkje inn
;
ta eit
drag
(4)
Døme
dra
anden
;
dra
pusten
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
dra inn lukta av noko
vinne,
samle
Døme
dra
lærdom av ulykka
;
dra
nytte av tidlegare erfaringar
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
ta klede av eller på
Døme
dra på seg buksa
;
dra av seg sokkane
;
dra gensaren over hovudet
kome inn på
;
trekkje fram, ta opp
Døme
leiaren drog fram det framifrå arbeidet til heile gruppa
;
det er betre å leggje vekt på det positive, og ikkje berre dra fram det negative
gjere haltande rørsle
Døme
dra
føtene etter seg
i
idrett
: liggje fremst (og styre farten)
Døme
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(12)
Døme
dra
3 frå 5
utleie, rekne (ut)
Døme
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
om vêr: bevege seg over eit område
Døme
vinden drog gjennom gata
mone
,
forslå
Døme
mengda dreg
;
jamnen dreg
Faste uttrykk
dra etter seg
føre (noko) med seg
;
ha som verknad
teknologiske endringar dreg etter seg nye kulturelle former
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
reise frå
;
forlate
(1)
eg vil ikkje dra frå deg
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
føre til sides
han drog frå gardinene og kika ut
dra i hop
semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
dra inn
blande inn i eit samarbeid eller ei stode
her finst det mange relevante faktorar ein kan dra inn
;
dra inn kommunane i prosjektet
;
familien vart òg dregen inn i skandalen
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra inn legelisensen til nokon
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
;
alle må dra lasset saman
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
auke farten
det trengst ikkje mykje gass for å få bilen til å dra på
smørje tjukt på
;
overdrive
eg liker å dra på litt for å få ei god historie
ta hardt i
;
trykkje til
koret dreg på litt ekstra i refrenga
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
ho drog lenge på det før ho svarte
dra på seg
skaffe seg (noko uynskt)
;
pådra seg
, måtte finne seg i
dra på seg stor gjeld
;
dra på seg raudt kort
;
dra på seg ein skade
dra på åra
eldast
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg på morgonen
kare seg, kreke seg
han drog seg bort til glaset
;
ho drog seg fram til døra
;
dei drog seg opp av senga
fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
troppane drog seg attende til trygg grunn
;
fleire drog seg tidleg attende til romma sine
;
etter istida drog isen seg attende
;
han merka at ho drog seg unna han
;
kan du sjå å dra deg vekk?
lide
(
1
I
, 1)
,
gå
(
1
I
, 10)
klokka dreg seg mot midnatt
;
det drog seg mot kveld
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor,
spisse seg til
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
han drog seg til att etter feberen
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra til
stramme
ho drog til tauet
slå (nokon), gje eit slag
dra til nokon midt i ansiktet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
vare lenge
etteforskinga dreg ut
hale ut
;
dryge
spelarane dreg ut tida
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
Artikkelside
nordisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
;
jamfør
nord
(
1
I)
Tyding og bruk
som gjeld eller høyrer til
Norden
Døme
dei nordiske landa
;
nordisk samarbeid
Faste uttrykk
nordiske greiner
i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn
;
til skilnad frå
alpine greiner
nordiske språk
samnemning for dei germanske språka som blir talte i
Norden
Artikkelside
på tvers
Tyding og bruk
Sjå:
tvers
i retning som (meir eller mindre) krysser lengderetninga
Døme
vogntoget stod på tvers i vegen
på eller til den andre sida av
;
over
(7)
Døme
samarbeid på tvers av landegrenser
i strid med
;
motsett frå
Døme
dette er på tvers av sunn fornuft
;
på tvers av planen vår
Artikkelside
tvers
adverb
Opphav
norrønt
þvers
;
genitiv
av
tverr
Tyding og bruk
i retning som (meir eller mindre) kryssar lengderetninga
Døme
ho gjekk tvers over gata
Faste uttrykk
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på tvers
i retning som (meir eller mindre) krysser lengderetninga
vogntoget stod på tvers i vegen
på eller til den andre sida av
;
over
(7)
samarbeid på tvers av landegrenser
i strid med
;
motsett frå
dette er på tvers av sunn fornuft
;
på tvers av planen vår
tvers av
i to delar
;
heilt gjennom
akillessena rauk tvers av
;
sage stokken tvers av
tvers gjennom
rakt gjennom
;
utan hindringar
jernbana går tvers gjennom dalen
;
fotballen gjekk tvers gjennom vindauget
fullt og heilt
;
fullstendig
eit tvers gjennom hyggjeleg menneske
tvers over
i retning som (meir eller mindre) kryssar lengderetninga
treet ligg tvers over vegen
;
greina knakk tvers over
rett ovenfor
;
på andre sida av
han bur tvers over gangen for meg
;
ho gjekk tvers over golvet
Artikkelside
akademia
substantiv
inkjekjønn
Uttale
akademiˋa
Opphav
frå
engelsk
;
same opphav som
akademi
Tyding og bruk
den akademiske verda
Døme
vere tilsett i akademia
;
samarbeid mellom akademia og næringslivet
Artikkelside
ikkje vere av vegen
Tyding og bruk
ha noko for seg
;
vere bra
;
Sjå:
veg
Døme
det er ikkje av vegen med litt samarbeid
Artikkelside
veg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vegr
Tyding og bruk
(tillaga) smal strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre
;
ferdselsåre
;
forkorta
v.
Døme
byggje veg
;
offentleg veg
;
krysse vegen
;
vegen mellom Bergen og Voss
;
byggjefelt med veg, vatn og kloakk
som etterledd i ord som
bygdeveg
gangveg
køyreveg
landsveg
riksveg
køyrebane
,
til skilnad frå
fortau, vegskulder
eller liknande
Døme
gå over vegen
;
hjorten hoppa rett ut i vegen
laga eller rydda opning eller passasje
Døme
brøyte seg veg til baren
;
løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten
;
av vegen!
rute eller strekning frå ein stad til ein annan
;
retning
(1)
,
lei
(
1
I
, 2)
Døme
det er trafikk berre éin veg i denne gata
;
ta same vegen
;
finne rette vegen
;
leggje vegen om postkontoret
som etterledd i ord som
heimveg
skuleveg
lengd
(1)
,
strekning
(2)
;
avstand
(1)
Døme
ha lang veg heim
rørsle eller gang mot eit mål
;
reise
Døme
det bar i veg
;
vi er på veg heim
;
følgje eit stykke på veg
i
overført tyding
: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål
;
retning
(2)
Døme
gå vegen om departementet med ei sak
;
vegen til varig fred
;
nye vegar i politikken
brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte eller stil
;
i ord som
kledeveg
og
matveg
brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar
;
i ord som
luftveg
(1)
og
urinveg
Faste uttrykk
alle vegar fører til Rom
det er mange måtar å nå eit mål på
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
gjere/lage veg i vellinga
gjere noko raskt og effektivt
;
få ting unna
gå i veg med
starte på
;
begynne med
gå i veg med store og kostesame prosjekt
gå sin veg
gå vekk
gå sine eigne vegar
vere sjølvstendig
gå vegen
gå slik ein ynskjer
;
lukkast
alt går vegen for fotballaget no
i veg
av garde
;
av stad
dei la i veg
;
dei tok i veg
utan stopp
;
uhemma
ho skreiv i veg
;
han snakka i veg, utan stopp
i vegen
på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon
barna var i vegen uansett kvar han snudde seg
;
fattigdomen står i vegen for utvikling
;
slepet på kjolen er i vegen
brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar
eller liknande
sjukdomen kom i vegen for draumane hans
;
alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte
;
kva er i vegen med deg?
det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
ikkje gå av vegen for
ikkje ha noko mot å gjere noko
;
ikkje ha motførestillingar mot noko
han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
;
ho går ikkje av vegen for å engasjere seg
ikkje kome nokon veg
stå fast
;
mislukkast
ikkje vere av vegen
ha noko for seg
;
vere bra
det er ikkje av vegen med litt samarbeid
leggje hindringar i vegen
skape
problem
;
skape
motstand
(1)
leggje hindringar i vegen for byutviklinga
;
regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
på god veg
i ferd med å bli
ho er på god veg til å bli ein av våre beste diktarar
på lang veg
på stor avstand
;
i stor omkrets
;
på langan lei
ho høyrde festen på lang veg
på veg
på ferd
;
på reise til
kor er du på veg?
han var på veg til skulen da eg ringde
i ferd med (å gjere eller bli) noko
paret er på veg til å skilje lag
;
eg var på veg til å slå av lyset
;
ho er på veg til å bli frisk
brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapen
ho er fem månadar på veg
;
kor langt på veg er du?
rydde av vegen
drepe nokon
diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
fjerne heilt
alle usemjene er rydda av vegen
;
testamentet rydda all tvil av vegen
skaffe til vegar
få tak i
skaffe til vegar kapital
ta på veg
bli sint
;
fare opp
ikkje ta slik på veg for småting
vegs ende
slutten, målet
kome til vegs ende
;
verksemda er ved vegs ende
Artikkelside
1
2
3
…
12
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
12
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100