Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
rugge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rugga
Betydning og bruk
vogge
(
2
II)
,
gynge
(
2
II)
Eksempel
båten
rugget
;
sitte og
rugge
i stolen
rokke
(
2
II
, 1)
,
lee
Eksempel
rugge
en stein
gå med voggende gange
Eksempel
han
rugget
oppover bakken
i
presens partisipp
:
komme
ruggende
Artikkelside
rugge
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tykkfallen kvinne
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
rugge
2
II
rugga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rugga
Tyding og bruk
vogge
(
2
II)
,
gynge
(
2
II)
;
rulle
(
2
II)
,
slingre
Døme
båten rugga
;
sitje og rugge i stolen
;
rugge eit barn i søvn
rikke, lee (på)
Døme
rugge ein stein
gå med voggande gang
Døme
kome ruggande
Artikkelside
rugge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tjukk kvinne
Artikkelside