Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
11 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
rokke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
rykke
Betydning og bruk
rikke
,
rugge
(2)
Eksempel
lasset var ikke til å
rokke
;
sitte og
rokke
(på seg)
–
flytte, rugge urolig på seg
bli usikker, la seg overtale
Eksempel
ikke la seg
rokke
i sin overbevisning
forandre
,
svekke
,
undergrave
rokke
ved den vedtatte lære
Artikkelside
rokke
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
skate
(
1
I)
Artikkelside
elrokke
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
rokke
(
1
I)
som jakter og forsvarer seg med elektriske støt
Artikkelside
rugge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rugga
Betydning og bruk
bevege seg fram og tilbake på samme sted
;
sette i gyngende bevegelse
;
gynge
(
2
II
, 1)
,
vogge
(
2
II)
Eksempel
båten
rugget
;
sitte og
rugge
i stolen
;
han har rugget barnet i søvn
få til å flytte seg
;
rikke
(1)
,
rokke
(
2
II
, 1)
Eksempel
rugge
en stein
gå med voggende gange
Eksempel
han
rugget
oppover bakken
;
hun kom
ruggende
Artikkelside
rikke
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
vrikke
Betydning og bruk
bevege, flytte, rokke
Eksempel
det var umulig å
rikke
lasset
;
sleden
rikket
seg ikke
;
nåla på vekta har ikke rikket på seg
i overført betydning: få til å endre mening
Eksempel
når han først har bestemt seg, er han ikke til å rikke
;
ingen av partene har rikket på seg
Artikkelside
uryggelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
foreldet
rygge
‘rokke’
Betydning og bruk
urokkelig
Artikkelside
Nynorskordboka
5
oppslagsord
rokke
2
II
rokka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
rykkje
(
1
I)
Tyding og bruk
rikke
,
rugge
(2)
, flytte på
Døme
rokke ved grunnfjellet og få jorda til å skjelve
i
overført tyding
: grave grunnen under, bryte ned, veikje
Døme
rokke ved gamle sanningar
Artikkelside
rokke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skate
(
1
I)
Artikkelside
rekke
3
III
rekka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrøkkva
,
tyding
truleg etter
lågtysk
reken
Tyding og bruk
nå heilt fram til
Døme
rekke opp til taket
;
gardinene rakk ikkje ned til golvet
ha tid til
Døme
eg rekk ikkje å reagere
;
vi rakk ein matbit før vi fór
;
eg har ikkje rokke å skifte
kome fram til i tide
Døme
rekke toget
;
dei rakk fram før kvelden
være nok
Døme
suppa rakk til alle som ville smake
;
pengane rekk til ein bussbillett
Faste uttrykk
rekke over
ha tid til
;
bli ferdig med
eg rakk ikkje over alt eg skulle gjere
rekke til
strekke til
pengane rakk ikkje til
vare og rekke
gå lang tid
;
vare lenge
det varte og rakk før eg fekk svar
Artikkelside
forsteina
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
gjord til stein
;
gjord til fossil
Døme
forsteina dyr
som verkar livlaust
;
stiv
,
urørleg
Døme
ha eit forsteina blikk
;
stå som forsteina
som ikkje lèt seg rokke ved
;
forstokka
Døme
forsteina fordommar
Artikkelside
elrokke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rokke
(
1
I)
som jaktar og verjar seg med elektriske støytar
Artikkelside