Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

rettskraft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

Betydning og bruk

det at en rettsavgjørelse har bindende eller endelig virkning som ikke kan omstøtes av vanlige rettsmidler

rettskraftig

adjektiv

Betydning og bruk

som har rettskraft;

som er endelig eller bindende

Eksempel

en rettskraftig dom

brukt som adverb:
- saken var rettskraftig avgjort

Nynorskordboka 3 oppslagsord

rettskraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at ei rettsavgjerd har bindande og endeleg verknad, det vil seie at ho ikkje kan omstøytast med hjelp av vanlege rettsmiddel

rettskraftig

adjektiv

Tyding og bruk

som har rettskraft;

som er endeleg eller bindande

Døme

ein rettskraftig dom

brukt som adverb:
- saka var rettskraftig avgjort

gyldigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere gyldig;
gildskap (1), aktualitet
rettskraft, heimel (1, 2)