Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

reinspikka

adjektiv

Opphav

opprinnelig ‘spikket ren’

Betydning og bruk

ren, ekte;
Eksempel
  • det var reinspikka djevelskap

hedning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt heiðingi, av foreldet adjektiv heden, beslektet med hede

Betydning og bruk

  1. person som ikke hører til noen av de store religionene, kristendommen, jødedommen og lignende;
    Eksempel
    • drive misjon blant hedningene
  2. Eksempel
    • han er en reinspikka hedning

reinhekla

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en reinhekla kar
  2. Eksempel
    • dette er reinhekla lureri

Nynorskordboka 4 oppslagsord

reinspikka

adjektiv

Opphav

opphavleg ‘spikka rein’

Tyding og bruk

rein, ekte;
Døme
  • å køyre så fort er reinspikka dumskap

vrøvl

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vrøvle

Tyding og bruk

toskete prat eller påstand;
Døme
  • prate vrøvl;
  • dette er reinspikka vrøvl

heidning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heiðingi, av forelda adjektiv heden, samanheng med hede; av heiden

Tyding og bruk

  1. person som ikkje tilhøyrer kristendomen, jødedomen eller nokon av dei andre store religionane;
    heiden (1) person
    Døme
    • misjonen mellom heidningane
  2. Døme
    • han var reinspikka heidning

reinhekla

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein reinhekla kar
  2. Døme
    • reinhekla dialekt;
    • dette er reinhekla lureri