Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
9 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

ratifisere

verb

Opphav

fra latin, av ratus ‘bestemt, gyldig’ og facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

om øverste styringsorgan i en stat: godkjenne eller stadfeste en internasjonal avtale
Artikkelside

ratifisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å ratifisere;
Eksempel
  • en ratifisering av konvensjonen
Artikkelside

godkjenne

verb

Betydning og bruk

stadfeste som gyldig eller god nok;
Eksempel
  • godkjenne regnskapet;
  • planene må godkjennes først;
  • bli godkjent under tvil;
  • godkjenne en avtale
Artikkelside

ratifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av ratifisere

Betydning og bruk

endelig godkjenning eller stadfesting;
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

ratifisere

ratifisera

verb

Opphav

frå latin, av ratus ‘fastsett, gyldig’ og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

om øvste styringsorganet i ein stat: godkjenne eller stadfeste ei internasjonal avtale
Døme
  • traktaten vart ratifisert i kongeleg resolusjon
Artikkelside

godkjenne

godkjenna

verb

Tyding og bruk

stadfeste som gyldig eller god nok;
Døme
  • godkjenne rekneskapen;
  • godkjenne planen;
  • røykvarslaren er godkjend av kontrollen;
  • få godkjend karakter
Artikkelside

ratifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av ratifisere

Tyding og bruk

endeleg godkjenning eller stadfesting;
Artikkelside

ratifisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å ratifisere;
Døme
  • ratifiseringa av avtalen
Artikkelside

-fisere

-fisera

verb

Opphav

av latin facere ‘gjere’

Tyding og bruk

etterledd i infinitiv av verb der førsteleddet nemner handlinga;
Artikkelside