Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

punktlig

adjektiv

Betydning og bruk

nøyaktig, særlig når det gjelder tid;
Eksempel
  • punktlig betaling

prompte 1, prompt 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘beredt’

Betydning og bruk

med en gang;
rask, punktlig
Eksempel
  • prompte levering
  • brukt som adverb:
    • svaret kom prompte

upresis

adjektiv

Betydning og bruk

  1. lite punktlig;
    ikke presis (2);
    for sen
    Eksempel
    • læreren var lei av upresise elever
  2. om bevegelse, handling eller lignende: unøyaktig, slurvete
    Eksempel
    • upresist angrepsspill;
    • kampen var preget av dårlig spill og upresise pasninger
    • brukt som adverb:
      • spille upresist
  3. om forklaring, uttrykksmåte eller lignende: diffus, uklar, vag
    Eksempel
    • upresise formuleringer;
    • et upresist begrep

punktlighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være punktlig;
det å komme presis
Eksempel
  • togets punktlighet har blitt bedre den siste måneden

presis

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin praecidere ‘hogge, skjære av foran’

Betydning og bruk

  1. nøyaktig, korrekt
    Eksempel
    • en presis beskrivelse
    • brukt som adverb:
      • arbeide presist
  2. Eksempel
    • være presis til måltidene
  3. brukt som adverb, særlig om tidspunkt: akkurat
    Eksempel
    • møtet begynner presis klokka tolv

Nynorskordboka 6 oppslagsord

punktleg

adjektiv

Tyding og bruk

nøyaktig, særleg med omsyn til tid;
Døme
  • punktleg levering

upresis

adjektiv

Tyding og bruk

  1. lite punktleg;
    ikkje presis (2);
    for sein
    Døme
    • upresise bussar
  2. om rørsle, handling eller liknande: unøyaktig, slurvete
    Døme
    • slå ei upresis pasning
    • brukt som adverb:
      • dei spela upresist
  3. om forklaring, uttrykksmåte eller liknande: diffus, uklar, vag
    Døme
    • ei upresis formulering;
    • upresise definisjonar

punktlegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere punktleg;
det å kome presis;
Døme
  • punktlegheita til bussen må bli betre

prompte, prompt

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘budd, ferdig, rask’

Tyding og bruk

med ein gong;
rask, snøgg, punktleg
Døme
  • prompte levering
  • brukt som adverb:
    • svaret kom prompte

plent

adverb

Opphav

samanheng med platt

Tyding og bruk

  1. heilt, fullstendig, absolutt
    Døme
    • nekte plent;
    • det er plent uråd;
    • eg var plent nøydd til å dra
  2. punktleg, nøyaktig, presis
    Døme
    • arbeide plent og kjapt;
    • klokka var plent sju;
    • dette er plent som eg vil ha det

presis

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin praecidere ‘hogge, skjere av’

Tyding og bruk

  1. nøyaktig, korrekt
    Døme
    • ei presis tyding
    • brukt som adverb:
      • arbeide presist
  2. Døme
    • vere presis til måltida
  3. brukt som adverb, særleg om tidspunkt: akkurat
    Døme
    • møtet byrjar presis klokka fem