Bokmålsordboka
prompte, prompt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| prompt | prompt | prompte | prompte |
| prompte | prompte | ||
Opphav
gjennom fransk; fra latin ‘beredt’Betydning og bruk
med en gang;
rask, punktlig
Eksempel
- prompte levering
- brukt som adverb:
- svaret kom prompte