Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

puffe 1

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. skubbe, støte, dytte
    Eksempel
    • han puffet til kameraten;
    • hun puffet opp døra med albuen
  2. blåse ut damp eller røyk;
    Eksempel
    • puffe på en svær sigar

puffe 2

verb

Opphav

av engelsk puff ‘blåse opp’; samme opprinnelse som puffe (1

Betydning og bruk

  1. fylle med luft;
    gjøre mer fluffy
    Eksempel
    • puffe opp putene i sofaen
  2. behandle næringsmiddel slik at det sveller
    • brukt som adjektiv:
      • puffet hvete

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

  1. føre noe inn i, i mot eller gjennom noe med stor kraft;
    Eksempel
    • støte stokken i golvet;
    • han støter spydet i målskiva
  2. føre noe vekk fra seg med stor kraft;
    Eksempel
    • de støtte båten fra land;
    • støtte kule;
    • de støtte opp døra
  3. knuse med noe hardt
    Eksempel
    • støte hull på isen med en jernstang;
    • støte krydderet i stykker i en morter
  4. treffe en hindring;
    renne mot noe;
    Eksempel
    • båten støtte på grunn;
    • bilene støtte sammen
  5. blåse kort og kraftig
    Eksempel
    • støte i et horn;
    • støte i nesen
  6. gjøre noen fornærmet;
    forulempe, krenke
    Eksempel
    • jeg mente ikke å støte deg;
    • bli støtt over noe
    • brukt som adjektiv:
      • virke støtende;
      • en støtende bemerkning

Faste uttrykk

  • støte an mot
    komme i konflikt med
    • forslaget støter an mot de etiske retningslinjene
  • støte bort
    vise bort;
    stenge ute
    • de vil ikke støte bort noen kunder
  • støte fra seg
    1. markere avstand til;
      ikke ville være sammen med
      • støte fra seg store velgergrupper;
      • hun støter barna sine fra seg
    2. om organ: ikke lage naturlig forbindelse med;
      ikke ta opp i seg
      • kroppen støtte fra seg den nye nyren
  • støte mot
    1. komme borti;
      råke (4, 1)
      • spaden støter mot en stein;
      • skroget støtte mot isfjellet
    2. komme i konflikt med
      • dette støter mot gamle tradisjoner;
      • forslaget støtte mot loven
  • støte opp til
    ligge rett ved
    • vidda støter opp til noen høye topper
  • støte på
    tilfeldig treffe på
    • jeg støtte på en kollega på festen i går
  • støte sammen
    bli sterkt uenig
    • de støtte sammen over budsjettet
  • støte til
    komme i tillegg
    • flere problemer støtte til
  • støte ut
    vise bort;
    utelukke
    • støte ut, straffe og fordømme;
    • vi vil ikke støte ut eldre arbeidstakere

dulte

verb

Opphav

av dulle

Betydning og bruk

  1. småtrave;
    Eksempel
    • de dulter etter
  2. Eksempel
    • dulte noen i ryggen;
    • dulte til noen
  3. i overført betydning: skubbe eller dytte noen mot en viss atferd
    Eksempel
    • dulte verden til et bedre klima;
    • myndighetene prøver å dulte innbyggerne til et sunnere liv

Faste uttrykk

skumpe

verb

Opphav

beslektet med svensk skimpa ‘hoppe’, påvirket av skubbe

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skumpe til hverandre
  2. Eksempel
    • vogna skumpet bortover den hullete veien

skubbe

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skubbe noen til side;
    • skubbe til hverandre
  2. Eksempel
    • skubbe seg på hånden

knubbe

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • knubbe noen med albuene

puff 3

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å puffe (1, 1);
    skubb, dult, dytt, skump
    Eksempel
    • få et puff i ryggen
  2. i overført betydning: stimulans (2)
    Eksempel
    • arbeidet vårt fikk et godt puff framover;
    • kommentaren var det puffet jeg trengte for å komme i gang
  3. utblåsning av røyk eller damp

knuvle

verb

Betydning og bruk

støte, puffe

dytte 1

verb

Opphav

beslektet med dette (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • dytte bilen i gang;
    • ikke dytt!
    • fotballspilleren ble dyttet i ryggen
  2. Eksempel
    • sjefen prøver å dytte mer arbeid over på meg

Nynorskordboka 15 oppslagsord

puffe 1

puffa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. skubbe, støyte, dytte
    Døme
    • han puffa til kameraten;
    • ho puffa opp døra med olbogen
  2. blåse ut røyk eller damp;
    Døme
    • puffe på ein stor sigar

puffe 2

puffa

verb

Opphav

av engelsk puff ‘blåse opp’

Tyding og bruk

  1. fylle med luft;
    gjere meir fluffy
    Døme
    • puffe opp putene i sofaen
  2. behandle næringsmiddel slik at det svell
    • brukt som adjektiv:
      • puffa ris

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta

Tyding og bruk

  1. føre noko inn i, i mot eller gjennom noko med stor kraft;
    Døme
    • støyte spydet i målskiva;
    • han støytte stokken i golvet
  2. føre noko vekk frå seg med stor kraft;
    Døme
    • støyte kule;
    • dei støyter båten frå land;
    • ho støytte bilen utfor eit stup
  3. knuse med noko hardt
    Døme
    • støyte hol på isen med ei jernstong;
    • ho støytte peparen i mortaren
  4. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene;
    • bilane støytte saman;
    • støyte mot kvarandre
  5. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • han støyter i nasen
  6. gjere nokon fornærma eller utilpass;
    fornærme, krenkje
    Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • kjenne seg støytt over noko
    • brukt som adjektiv:
      • verke støytande;
      • ein støytande spøk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte frå seg
    1. lage avstand til;
      ikkje ville vere saman med
      • støyte frå seg potensielle kjøparar;
      • han støytte barna sine frå seg
    2. om organ: ikkje lage naturleg samband med;
      ikkje ta opp i seg
      • kroppen støytte frå seg den nye nyra
  • støyte mot
    1. komme borti;
      råke (3, 1)
      • bilen støytte mot fortauskanten
    2. komme i konflikt med
      • dei to prinsippa støytter mot kvarandre;
      • vi støytte mot gamle tradisjonar
  • støyte på
    tilfeldig treffe på
    • eg støytte på naboen på butikken i dag
  • støyte saman
    bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort;
    stengje ute

fløygje

fløygja

verb

Opphav

norrønt fleygja; kausativ til fly (10

Tyding og bruk

slengje, sende av garde;
få fart på;
Døme
  • fløygje ein stein

Faste uttrykk

  • fløygje seg
    sende, sleppe seg av garde

dutte

dutta

verb

Opphav

samanheng med dytte (1

Tyding og bruk

  1. puffe, dytte, skubbe
    Døme
    • dutte ho over ende
  2. pusle, stelle

Faste uttrykk

  • dutte på
    leggje skulda for noko på (ein annan)

dulte

dulta

verb

Opphav

av dulle

Tyding og bruk

  1. småtrave;
    Døme
    • fjordingen dultar etter ned vegen
  2. Døme
    • dulte til nokon
  3. i overført tyding: skubbe eller dytte nokon mot ei viss åtferd
    Døme
    • styresmaktene bruker stordata for å dulte oss

Faste uttrykk

skubbe

skubba

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skubbe nokon til sides;
    • skubbe til kvarandre
  2. Døme
    • skubbe seg på handa

puff 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å puffe (1, 1);
    skubb, dult, dytt, skump
    Døme
    • få ein puff i ryggen
  2. i overført tyding: stimulans (2);
    Døme
    • arbeidet fekk ein god puff framover;
    • kommentaren var den puffen eg trong for å kome i gang
  3. utblåsing av røyk eller damp

nugge

nugga

verb

Opphav

truleg av gnu (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • nugge hol på noko
  2. skubbe, puffe lett, nappe (for å gjere einkvan merksam på noko);
    vere så vidt borti, røre ved
    Døme
    • nugge til sidemannen;
    • nugge borti nokon;
    • fisken vil ikkje bite, han berre nuggar
  3. drive på smått med noko, pusle
    Døme
    • nugge og arbeide

nufse

nufsa

verb

Opphav

av nuppe

Tyding og bruk

støyte, puffe, skumpe lett
Døme
  • nufse til nokon;
  • nufse borti noko