Bokmålsordboka
skake
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skake | skaker | skaka | har skaka | skak! |
skaket | har skaket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
skaka + substantiv | skaka + substantiv | den/det skaka + substantiv | skaka + substantiv | skakende |
skaket + substantiv | skaket + substantiv | den/det skakede + substantiv | skakede + substantiv | |
den/det skakete + substantiv | skakete + substantiv |
Opphav
norrønt skakaBetydning og bruk
Faste uttrykk
- skake oppryste (1) kraftig;
skremme opp;
jamfør oppskakende- ulykken skaket dem opp