Bokmålsordboka
knuvle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knuvle | knuvler | knuvla | har knuvla | knuvl!knuvle! |
| knuvlet | har knuvlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knuvla + substantiv | knuvla + substantiv | den/det knuvla + substantiv | knuvla + substantiv | knuvlende |
| knuvlet + substantiv | knuvlet + substantiv | den/det knuvlede + substantiv | knuvlede + substantiv | |
| den/det knuvlete + substantiv | knuvlete + substantiv | |||
Betydning og bruk
støte, puffe