Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
31 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

oppsett

substantiv intetkjønn

Opphav

av oppsette og sette

Betydning og bruk

  1. måte noe er laget til eller ordnet på;
    konfigurering, innstilling, systematisering
    Eksempel
    • mobilen har et veldig enkelt oppsett;
    • du kan endre oppsettet hvis du ikke liker det
  2. sted for å sette båt på land
  3. kort skriftlig innlegg;
    kort artikkel
Artikkelside

oppsette

verb

Betydning og bruk

  1. bare i perfektum partisipp: sette opp
    Eksempel
    • stykket ble oppsatt første gang for tre år siden;
    • troppen er oppsatt med to bombekastere
    • brukt som adjektiv:
      • ha oppsatt hår;
      • husene koster ferdig oppsatt ca. 2 mill. kr
  2. utsette, vente med å gjøre noe
    Eksempel
    • oppsett ikke til i morgen det du kan gjøre i dag
    • brukt som adjektiv:
      • anken framsettes skriftlig og har oppsettende virkning
Artikkelside

oppsats

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. stor skål eller høy vase med frukt eller blomster brukt til borddekorasjon
  2. stativ med kryddersaker
  3. innretning til å stille inn høydevinkelen for et større skytevåpen med
  4. foreldet: kort artikkel;
    jamfør oppsett
Artikkelside

lyrikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør lyrisk

Betydning og bruk

skjønnlitterær sjanger som med rim, rytme, oppdeling i vers eller spesielt grafisk oppsett uttrykker følelser, stemninger, tanker eller lignende;
til forskjell fra dramatikk (1) og epikk
Artikkelside

Nynorskordboka 27 oppslagsord

oppsett 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av setje

Tyding og bruk

  1. måte noko er laga til eller ordna på;
    konfigurering, innstilling, systematisering
    Døme
    • du kan justere oppsettet viss du ikkje liker det
  2. stad der båtar blir sette fram på land;
  3. kort skriftleg innlegg;
    kort artikkel
Artikkelside

oppsett 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk upsetten ‘bestemme (seg til) noko’

Tyding og bruk

  1. som er planlagd eller fastsett
  2. Døme
    • vere oppsett på noko
Artikkelside

forgitt

adjektiv

Tyding og bruk

  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • eit forgitt barn;
    • dei forgitte barna
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • ho er forgitt etter godteri;
    • barna er forgitt etter godteri
Artikkelside

hypp 1

adjektiv

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • vere hypp på
    ha lyst på
    • han er hypp på ho
Artikkelside

pigg 2

adjektiv

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

frisk og energisk;
Døme
  • han kjenner seg ikkje heilt pigg etter festen i går;
  • ho var veldig pigg på treninga

Faste uttrykk

  • vere pigg på
    vere oppsett på;
    vere ivrig etter
Artikkelside

klø

verb

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt klæja

Tyding og bruk

  1. gni, skrubbe;
    Døme
    • klø nokon på ryggen;
    • klø hunden bak øyret;
    • klø seg til blods
  2. gje kløe
    Døme
    • såret klødde;
    • det klør i halsen;
    • strømpene klør

Faste uttrykk

  • klø etter
    ha sterk trong til;
    kleie etter
    • klø etter å leike
  • klø i fingrane etter
    vere oppsett på noko
    • klø i fingrane etter å byrje
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
Artikkelside

hissig

adjektiv

Opphav

av tysk hitzig, av Hitze ‘hete’

Tyding og bruk

  1. oppsett på;
    ivrig
    Døme
    • hissig til å arbeide;
    • vere hissig på å bli ferdig
  2. bråsint, oppfarande
    Døme
    • vere hissig av seg;
    • ein hissig diskusjon;
    • høyre hissige stemmer
  3. Døme
    • ein hissig kamp
  4. om sår, verk og liknande: hoven, ill, raud og varm

Faste uttrykk

  • hissig på grauten
    ivrig etter å oppnå noko;
    pågåande, motivert
Artikkelside

hippen

adjektiv

Opphav

av hipe; jamfør hipen

Faste uttrykk

  • vere hippen på
    vere ivrig eller oppsett på
    • han var ikkje så hippen på å vere med
Artikkelside

gjerde 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gerði, av garðr ‘gard’

Tyding og bruk

  1. oppsett vern, stengsel eller skilje mellom jordstykke eller eigedomar
    Døme
    • dei har sett opp gjerde rundt heile eigedomen;
    • han hoppa over gjerdet;
    • ho måla gjerdet gult;
    • elektrisk gjerde
  2. inngjerda jordstykke
  3. nærmaste jorda kring ein gard;
    Døme
    • ute på gjerdet

Faste uttrykk

  • hoppe/kome ned frå gjerdet
    bestemme seg;
    vise standpunkt
    • veljarane har endeleg hoppa ned ned frå gjerdet;
    • til slutt kom ho ned frå gjerdet og stemde ja
  • rive ned gjerda
    fjerne kunstige skilje mellom folk
    • ho riv ned gjerda i den politiske debatten
  • sitje/vere på gjerdet
    vente med å vise standpunkt, ofte av taktiske grunnar
    • vi sit litt på gjerdet i denne saka;
    • dei er på gjerdet og ser korleis det utviklar seg
Artikkelside

klø i fingrane etter

Tyding og bruk

vere oppsett på noko;
Sjå: klø
Døme
  • klø i fingrane etter å byrje
Artikkelside
Side 1 av 3