Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

ofring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. seremoni der det ofres til en guddom
  2. det å gi pengebidrag til kirkelig eller veldedig formål

offerdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dag med ofring (1)
Eksempel
  • offerdagen under feiringen av id al-adha

alter

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt altari, altara; av latin altare

Betydning og bruk

  1. i den kristne kirke: bord i koret der en del av gudstjenesten blir forrettet og en del kirkelige handlinger utført
    Eksempel
    • presten stod for alteret
  2. bord (2, 1) for ofring (1), offersted, tilbedelsessted
    Eksempel
    • bygge et alter
  3. i overført betydning: noe som har så stor betydning at det minner om religiøs tilbedelse
    Eksempel
    • idealene ble ofret på frigjøringens alter

Faste uttrykk

  • gå til alters
    gå til nattverd
  • stå for alteret
    gifte seg i kirken

kollekt

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin collecta, fra latin, av colligere ‘samle’; samme opprinnelse som kolleksjon

Betydning og bruk

  1. (beløp som er kommet inn ved) pengeinnsamling under gudstjeneste eller oppbyggelsesmøte;
    Eksempel
    • ta opp kollekt;
    • telle opp kollekten
  2. bønn som presten i høymessen ber fra alteret før første skriftlesning

blot

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt blót

Betydning og bruk

ofring til de norrøne gudene;
Eksempel
  • gjøre blot

Nynorskordboka 5 oppslagsord

ofring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. seremoni der ein ofrar til ein guddom
  2. det å gje ei pengegåve til kyrkja eller eit anna godt føremål

kultisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld, høyrer til eller liknar ein religiøs kult (1, 1)
Døme
  • ofring er ei kultisk handling;
  • kultiske seremoniar

offerdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dag med ofring (1)
Døme
  • offerdagen under feiringa av id al-adha

blot 2, blót

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt blót

Tyding og bruk

ofring til dei norrøne gudane;
Døme
  • gjere blot

kollekt

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin collecta, frå latin, av colligere ‘samle’; same opphav som kolleksjon

Tyding og bruk

  1. (sum som kjem inn ved) pengeinnsamling som del av gudsteneste eller på oppbyggingsmøte;
    Døme
    • samle inn kollekt;
    • telje opp kollekten
  2. fast ordlagd bøn som presten i høgmessa ber ved altaret føre første skriftlesinga
    Døme
    • kollekten tek til med orda ‘lat oss alle be’