Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

ofre

verb

Opphav

norrønt offra; av latin offerre ‘bære fram for’

Betydning og bruk

  1. bære fram et offer (1)
    Eksempel
    • ofre til avguder
  2. gi pengebidrag
    Eksempel
    • ofre til misjonen
  3. gi avkall på
    Eksempel
    • de ofret livet for det de trodde på
  4. bruke, vie
    Eksempel
    • han ofrer mye tid på trening;
    • det har jeg ikke ofret en tanke

Faste uttrykk

  • ofre seg for
    gå helt inn for
    • han ofret seg for kunsten

ovre

verb

Opphav

norrønt ofra ‘løfte, reise opp’; beslektet med over

Faste uttrykk

  • ovre seg
    tre fram, komme opp;
    vise seg
    • fenomenet ovrer seg på flere måter

Nynorskordboka 12 oppslagsord

ofre

ofra

verb

Opphav

norrønt offra; av latin offerre ‘bere fram for’

Tyding og bruk

  1. bere fram eit offer (1)
    Døme
    • ofre til avgudar
  2. gje pengegåve
    Døme
    • ofre til misjonen
  3. gje avkall på
    Døme
    • han ofra livet i kampen mot okkupasjonsmakta
  4. bruke, vie
    Døme
    • dei ofra mykje tid på å øve;
    • det har eg ikkje ofra ein tanke

Faste uttrykk

  • ofre seg for
    gå heilt inn for
    • eg ofra meg for ungane

ovre

ovra

verb

Opphav

norrønt ofra ‘lyfte, reise opp’; samanheng med over

Faste uttrykk

  • ovre seg
    kome fram, kome opp;
    syne seg
    • endringane ovra seg på mange måtar;
    • verdiar som ovrar seg i kulturlivet

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

  1. kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
    Døme
    • få ein stein i hovudet;
    • ha vondt i hovudet;
    • han fall og slo seg i hovudet;
    • eit troll med tre hovud
  2. Døme
    • betale skatt per hovud;
    • viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
  3. Døme
    • ha hovudet fullt av planar;
    • dette er ikkje etter mitt hovud;
    • fordreie hovudet på nokon;
    • det er berre sport som står i hovudet på dei;
    • kunne noko i hovudet
  4. øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
    Døme
    • ei pipe med utskore hovud

Faste uttrykk

  • bli raud i hovudet
  • bruke hovudet
    tenkje klokt
    • no må du bruke hovudet her
  • bry hovudet sitt med noko
    spekulere eller gruble på noko vanskeleg
    • dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
  • bøye hovudet
    syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
  • følgje sitt eige hovud
    ikkje bry seg om råd frå andre
  • få noko inn i hovudet på nokon
    få nokon til å forstå eller lære noko
    • læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gå på hovudet
    falle framover
  • gå til hovudet på
    • bli ør eller rusa
      • vinen gjekk rett til hovudet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gjekk til hovudet på henne
  • ha eit godt hovud
    vere intelligent
    • ho har eit godt hovud
  • ha/halde hovudet over vatnet
    greie seg så vidt
    • dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til;
    • det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
  • ha stort hovud og lite vit
    vere dum
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • halde hovudet høgt
    vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
  • krevje hovudet til nokon på eit fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
    krevje at nokon blir ofra som syndebukk
  • la hovuda rulle
    • avrette i mengd
    • nådelaust avsetje eller døme leiande personar
  • leggje hovudet i bløyt
    tenkje hardt
  • lyst hovud
    flink og intelligent person
    • han er det lyse hovudet i klassa
  • med hovudet i hendene
    initiativlaus;
    utan å gjere noko
  • med hovudet under armen
    utan å tenkje;
    ikkje bruke hovudet
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit
  • miste hovudet
    miste fatninga;
    bli rådvill
    • han mistar hovudet når han blir stressa
  • over hovudet på nokon
    • liggje på for høgt nivå for målgruppa
      • brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
    • ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
      • avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
  • rekne i hovudet
    rekne i tankane, utan nedskrivne tal
  • riste på hovudet
    syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
  • setje/stille saka på hovudet
    snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
    • dei nye opplysningane set saka på hovudet;
    • domen stilte saka på hovudet
  • setje seg noko i hovudet
    bestemme seg for å gjennomføre noko;
    få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke hovudet fram
    våge å vise seg eller hevde seg
    • ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
  • stikke hovudet i sanden
    ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
  • stå på hovudet
    • stå opp ned
    • vere endevend eller i vill uorden
      • vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
  • vekse ein over hovudet
    vinne over ein;
    ta makta frå ein
    • alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

fat

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fat; samanheng med fate , opphavleg ‘noko som fatar om noko’

Tyding og bruk

  1. flatvoren skål (1, 1) til å ha mat på
    Døme
    • eit fat med kaker;
    • dekkje på med koppar og fat
  2. tønneforma kar
    Døme
    • øl frå fat
  3. rommål for petroleum (1 fat = 158,99 liter)

Faste uttrykk

  • halde fingrane av fatet
    halde seg unna
  • krevje hovudet til nokon på eit fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
    krevje at nokon blir ofra som syndebukk

altar, alter

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt altari, altera; av latin altare

Tyding og bruk

  1. i den kristne kyrkja: bord i koret der ein del av gudstenesta blir forretta og ein del av dei kyrkjelege handlingane blir utførte
    Døme
    • presten stod ved altaret
  2. Døme
    • reise eit altar
  3. i overført tyding noko: som er så viktig at det minner om religiøs tilbeding
    Døme
    • bli ofra på realpolitikkens altar

Faste uttrykk

  • gå til altars
    gå til nattverd
  • stå for altaret
    gifte seg i kyrkja

ofre seg for

Tyding og bruk

gå heilt inn for;
Sjå: ofre
Døme
  • eg ofra meg for ungane

krevje hovudet til nokon på eit fat

Tyding og bruk

(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk;
Sjå: fat, hovud

kanonføde

substantiv hokjønn

Opphav

av kanon (2

Tyding og bruk

soldatar som omsynslaust blir ofra i krig

gambit

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør arabisk ganbi ‘til sides’ og italiensk gambetto ‘liten fot, det å setje krokfot’

Tyding og bruk

opning i sjakkspel der det blir ofra éi eller fleire brikker for å få ei god stilling

bel 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bil ‘veik stad, tid’

Tyding og bruk

  1. mellomrom
    Døme
    • eit bel mellom berga
  2. Døme
    • om eit bel;
    • han ofra nokre bel på heimlege syslar
  3. Døme
    • det var på dette belet i går;
    • sommars bel;
    • det var i fjor det belet eg låg sjuk