i grammatikk: substantivisk eller adjektivisk ord som får betydingsinnhold fra et ord eller et uttrykk i den språklige sammenhengen, eller fra noe(n) som det blir vist til i den aktuelle situasjonen
Eksempel
‘du’, ‘den’, ‘man’ og ‘hvem’ er eksempler på pronomen
Faste uttrykk
personlig pronomen
pronomen brukt for å vise til en grammatisk person (4)
‘vi’ og ‘meg’ er eksempler på personlig pronomen
refleksivt pronomen
pronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setningen, for eksempel i ‘han satte seg’, ‘de greide seg selv’
resiprokt pronomen
pronomenet hverandre som uttrykker et gjensidig forhold mellom to eller flere
ubestemt pronomen
pronomenet en (1I) eller man (2II) som har en uspesifisert referanse
av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som betegner substans’
Betydning og bruk
ord som refererer til skapninger, gjenstander, handlinger, tilstander eller abstrakte fenomener og som i norsk kan bøyes i bestemt og ubestemt form, entall og flertall, og ord som blir brukt som navn på personer, dyr, steder, institusjoner og annet (skrevet med stor forbokstav);
av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som står for substans’
Tyding og bruk
ord som refererer til skapningar, ting, handlingar, tilstandar og abstrakte fenomen og som i norsk kan bøyast i ubunden og bunden form, eintal og fleirtal, og ord brukt som namn på personar, dyr, stader, institusjonar og anna (skrive med stor førebokstav);