Avansert søk

76 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

maske 3

verb

Opphav

av maske (2

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • maske opp
    reparere ved å hente opp masker som har raknet
    • maske opp en strømpe

maske 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk; trolig fra arabisk maskhara ‘artist, tryllekunstner’

Betydning og bruk

  1. løst dekke som skal skjule eller dekke hele eller deler av ansiktet
    Eksempel
    • lage maske til karnevalet;
    • ransmannen brukte maske
  2. Eksempel
    • ikle seg støvler, vernedrakt, maske og doble hansker
  3. ferdigsminket skuespilleransikt
    Eksempel
    • en vellykket maske
  4. lag av krem eller lignende som skal ligge på ansiktet en viss tid for å rense eller fukte huden;
    Eksempel
    • legge en maske
  5. (gips)avstøpning av et ansikt

Faste uttrykk

  • bli lang i maska
    vise tydelig at en blir skuffet, svært forundret eller lignende
  • holde maska
    ikke røpe hva en føler eller tenker
  • kaste maska
    vise sitt sanne jeg
  • stiv i maska
    uttrykksløs
  • stram i maska
    morsk
    • hun ble stram i maska da hun hørte hva de hadde gjort

maske 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫskvi

Betydning og bruk

løkke av garn som hekles, strikkes eller knyttes sammen med en ny løkke
Eksempel
  • strikke rette og vrange masker;
  • miste en maske;
  • en maske har raknet;
  • en not med fine masker

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. ikke buet;
    bein, rank
    Eksempel
    • en rett linje;
    • rett til værs;
    • rett i ryggen;
    • gjøre vinkelen litt rettere;
    • velge den retteste veien
  2. i samsvar med regler eller lover;
    riktig, korrekt;
    høvelig, passende
    Eksempel
    • finne det rette ordet;
    • være på rett vei;
    • i rett tid;
    • se hva som er vrangt og rett;
    • være på rette siden av loven
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løse oppgaven rett;
      • huske rett
  3. som snur den vanlige eller pene siden ut;
  4. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra framsiden;
    til forskjell fra vrang (2)
    Eksempel
    • strikke rette og vrange masker
  5. riktig, rettferdig;
    sømmelig
    Eksempel
    • finne noe rett og riktig;
    • kjempe for det rette
  6. brukt som adverb: uten omveier eller avbrudd;
    direkte
    Eksempel
    • rett opp;
    • rett ned
  7. brukt som adverb: like (3, 2)
    Eksempel
    • rett utenfor
  8. brukt som adv: svært, riktig (2)
    Eksempel
    • rett lenge;
    • det var rett varmt;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett hjem
    slå godt an
    • musikken gikk rett hjem hos publikum
  • rett og slett
    simpelthen
    • oppgaven er rett og slett umulig å løse
  • rett som det var
    med ett;
    plutselig

vrangmaske

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

maske (2 som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
jamfør vrang (2);
til forskjell fra rettmaske

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Eksempel
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt på
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Eksempel
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Eksempel
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Eksempel
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    1. gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    2. slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang

umaskert

adjektiv

Opphav

jamfør maskere

Betydning og bruk

som ikke skjuler utseendet sitt eller identiteten sin ved hjelp av maske (1, 1) eller annet dekke
Eksempel
  • en umaskert raner

bli lang i maska

Betydning og bruk

vise tydelig at en blir skuffet, svært forundret eller lignende;
Se: lang, maske

stiv i maska

Betydning og bruk

uttrykksløs;
Se: maske

holde maska

Betydning og bruk

ikke røpe hva en føler eller tenker;
Se: maske

Nynorskordboka 39 oppslagsord

maske 3, moske 3

maska, moska

verb

Opphav

av maske (2

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • maske opp
    reparere ved å hente opp masker som har rakna
    • maske opp ei strømpe

maske 4

maska

verb

Opphav

av mase

Tyding og bruk

  1. drive eller pusle med
    Døme
    • ho sat og maska med noko

maske 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk; truleg frå arabisk maskhara ‘artist, tryllekunstnar’

Tyding og bruk

  1. laust dekke som skal løyne eller dekkje heile eller delar av andletet
    Døme
    • lage maske til karnevalet;
    • ransmannen brukte maske
  2. Døme
    • ta på seg støvlar, vernedrakt, maske og doble hanskar
  3. ferdig sminka skodespelarandlet
    Døme
    • ei vellykka maske
  4. lag av krem eller liknande som skal liggje på andletet ei viss tid for å reinse eller fukte huda;
    Døme
    • leggje ei maske
  5. (gips)avstøyping av eit andlet

Faste uttrykk

  • bli lang i maska
    vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra eller liknande
  • halde maska
    ikkje røpe kjensler eller tankar
  • kaste maska
    vise korleis ein verkeleg er
  • stiv i maska
    uttrykkslaus
  • stram i maska
    morsk
    • ho vart stram i maska da ho høyrde kva dei hadde gjort

maske 2, moske 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt mǫskvi

Tyding og bruk

lykkje av garn som ein heklar, strikkar eller knyter saman med ei ny lykkje
Døme
  • strikke rette og range masker;
  • felle ei maske;
  • det har rakna ei maske i strømpa;
  • ei not med små masker

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. ikkje bogen;
    bein, rak;
    Døme
    • ei rett linje;
    • rett til vêrs;
    • rett i ryggen;
    • stikke ut ein rettare trasé;
    • dei kom ikkje den rettaste vegen
  2. i samsvar med reglar eller lover;
    feilfri, korrekt;
    høveleg, passande
    Døme
    • finne det rette svaret;
    • rekneskapen var rett;
    • finne det rette ordet;
    • vere på rett veg;
    • i rett tid;
    • sjå kva som er rangt og rett;
    • vere av rette slaget;
    • vere på rette sida av lova
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løyse oppgåva rett;
      • hugse rett;
      • alt gjekk rett for seg
  3. som snur den vanlege eller fine sida ut;
    ikkje vrang (1)
    Døme
    • den rette sida av duken
  4. om maske (2: som ein lagar ved å trekjje tråden gjennom ei lykkje frå framsida;
    til skilnad frå vrang (2)
    Døme
    • strikke rette og vrange masker
  5. rettvis;
    sømeleg, høveleg;
    rettkomen
    Døme
    • det er rett og rimeleg;
    • stri for det rette
  6. med sine fulle fem
    Døme
    • han er ikkje rett i hovudet
  7. brukt som adverb: utan omvegar eller avbrot;
    direkte
    Døme
    • rett opp
  8. brukt som adverb: like (4, 4)
    Døme
    • rett utanfor
  9. brukt som adverb: svært;
    nokså
    Døme
    • rett lenge;
    • rett stor;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett heim
    slå godt an
    • moteshowet gjekk rett heim
  • rett og slett
    beintfram
    • det du seier, er rett og slett løgn
  • rett som det var
    med eitt;
    brått

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

  1. med innsida ut;
    vrengd
    Døme
    • eine sokken er vrang
    • brukt som adverb:
      • ta jakka vrangt på seg
  2. om maske (2: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida;
    til skilnad frå rett (3, 4)
    Døme
    • eit mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke to rette og to vrange
  3. som ikkje er rett (3, 2) (i ein viss situasjon);
    feil, galen;
    urettvis, falsk
    Døme
    • ta vrang frakk i garderoben;
    • felle vrange dommar;
    • ei vrang underskrift;
    • sjå skilnaden på rett og vrangt
    • brukt som adverb:
      • svelgje vrangt
  4. Døme
    • kvistete og vrang ved;
    • dette er vrangt å lære;
    • det var vrange og vonde tider
    • brukt som adverb:
      • han stod så vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Døme
    • ein vrang hotellgjest;
    • guten var vrang og vanskeleg;
    • hestane vart vrange og nekta å gå

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    1. gjere seg vanskeleg;
      bli trassig og sta
      • ein gjest på utestaden slo seg vrang
    2. slutte å verke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • ryggen har slått seg vrang

umaskert

adjektiv

Opphav

jamfør maskere

Tyding og bruk

som ikkje gøymer utsjånaden eller identiteten sin med maske (1, 1) eller anna dekke
Døme
  • ein umaskert tjuv

mask 3

substantiv ubøyeleg

Opphav

av maske (1

Faste uttrykk

  • kost og mask
    nemning på den prøva i teateret der skodespelarane for første gong bruker kostyme og masker

rettmaske, rettmoske

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

maske (2 som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå framsida;
jamfør rett (3, 4);
til skilnad frå vrangmaske

vrangmaske, vrangmoske, rangmaske, rangmoske

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

maske (2 som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida;
jamfør vrang (2);
til skilnad frå rettmaske