Avansert søk

67 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

maske 3

verb

Opphav

av maske (2

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • maske opp
    reparere ved å hente opp masker som har raknet
    • maske opp en strømpe

maske 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk; trolig fra arabisk maskhara ‘artist, tryllekunstner’

Betydning og bruk

  1. løst dekke som skal skjule eller dekke hele eller deler av ansiktet
    Eksempel
    • lage maske til karnevalet;
    • ransmannen brukte maske
  2. Eksempel
    • ikle seg støvler, vernedrakt, maske og doble hansker
  3. ferdigsminket skuespilleransikt
    Eksempel
    • en vellykket maske
  4. lag av krem eller lignende som skal ligge på ansiktet en viss tid for å rense eller fukte huden;
    Eksempel
    • legge en maske
  5. (gips)avstøpning av et ansikt

Faste uttrykk

  • bli lang i maska
    vise tydelig at en blir skuffet, svært forundret eller lignende
  • holde maska
    ikke røpe hva en føler eller tenker
  • kaste maska
    vise sitt sanne jeg
  • stiv i maska
    uttrykksløs
  • stram i maska
    morsk
    • hun ble stram i maska da hun hørte hva de hadde gjort

maske 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫskvi

Betydning og bruk

løkke av garn som hekles, strikkes eller knyttes sammen med en ny løkke
Eksempel
  • strikke rette og vrange masker;
  • miste en maske;
  • en maske har raknet;
  • en not med fine masker

pustemaske

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

maske brukt til å rense lufta en puster inn

luftmaske

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i hekling: maske som en lager ved å hente tråden gjennom en løkke

pjone

verb

Opphav

jamfør islandsk prjóna ‘strikke’

Betydning og bruk

hekle rader med kjedemasker og feste hver maske i forrige rad
Eksempel
  • hun pjoner sokker
  • brukt som adjektiv:
    • pjonede votter

kjedemaske

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i hekling: maske som dannes ved å dra tråden gjennom foregående maske

kaste maska

Betydning og bruk

vise sitt sanne jeg;
Se: maske

stram i maska

Betydning og bruk

morsk;
Se: maske
Eksempel
  • hun ble stram i maska da hun hørte hva de hadde gjort

maskering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Nynorskordboka 34 oppslagsord

maske 3, moske 3

maska, moska

verb

Opphav

av maske (2

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • maske opp
    reparere ved å hente opp masker som har rakna
    • maske opp ei strømpe

maske 4

maska

verb

Opphav

av mase

Tyding og bruk

  1. drive eller pusle med
    Døme
    • ho sat og maska med noko

maske 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk; truleg frå arabisk maskhara ‘artist, tryllekunstnar’

Tyding og bruk

  1. laust dekke som skal løyne eller dekkje heile eller delar av andletet
    Døme
    • lage maske til karnevalet;
    • ransmannen brukte maske
  2. Døme
    • ta på seg støvlar, vernedrakt, maske og doble hanskar
  3. ferdig sminka skodespelarandlet
    Døme
    • ei vellykka maske
  4. lag av krem eller liknande som skal liggje på andletet ei viss tid for å reinse eller fukte huda;
    Døme
    • leggje ei maske
  5. (gips)avstøyping av eit andlet

Faste uttrykk

  • bli lang i maska
    vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra eller liknande
  • halde maska
    ikkje røpe kjensler eller tankar
  • kaste maska
    vise korleis ein verkeleg er
  • stiv i maska
    uttrykkslaus
  • stram i maska
    morsk
    • ho vart stram i maska da ho høyrde kva dei hadde gjort

maske 2, moske 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt mǫskvi

Tyding og bruk

lykkje av garn som ein heklar, strikkar eller knyter saman med ei ny lykkje
Døme
  • strikke rette og range masker;
  • felle ei maske;
  • det har rakna ei maske i strømpa;
  • ei not med små masker

pustemaske

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

maske brukt til å reinse luft ein pustar inn

luftmaske, luftmoske

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

i hekling: maske som ein lagar ved å hente tråden gjennom ei lykkje

maske opp

Tyding og bruk

reparere ved å hente opp masker som har rakna;
Sjå: maske
Døme
  • maske opp ei strømpe

stiv i maska

Tyding og bruk

uttrykkslaus;
Sjå: maske

maskering

substantiv hokjønn

maskere

maskera

verb

Opphav

frå fransk; jamfør maske (1

Tyding og bruk

  1. ha på maske eller sminke;
    kle ut
    Døme
    • maskere seg
    • brukt som adjektiv:
      • maskerte bandittar
  2. Døme
    • dei maskerte propagandaen som ein opplysningskampanje