Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
42 treff
Bokmålsordboka
19
oppslagsord
make
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
maka
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
lage, ordne
Eksempel
make
det slik at alt går bra
Faste uttrykk
make seg
ordne seg
alt maket seg på beste måte
Artikkelside
make
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
maki
, substantivert av et
adjektiv
‘som passer sammen’
;
jamfør
mak
Betydning og bruk
den ene av et par personer eller dyr
;
jamfør
ektemake
Eksempel
finne seg en
make
den ene av to ting som hører sammen
Eksempel
hvor er
maken
til denne sokken?
like
(
1
I
, 1)
,
sidestykke
(2)
Eksempel
hennes
make
fins ikke
;
maken
til jentunge!
Faste uttrykk
krake søker make
en vil helst omgås likesinnede
maken til ...
brukt for å gi uttrykk for følelser og meninger
maken til frekkhet skal en lete lenge etter
sett/hørt på maken!
brukt for å uttrykke undring
nå har jeg aldri sett på maken!
Artikkelside
maken til ...
Betydning og bruk
brukt for å gi uttrykk for følelser og meninger
;
Sjå:
make
Eksempel
maken til frekkhet skal en lete lenge etter
Artikkelside
make seg
Betydning og bruk
ordne seg
;
Sjå:
make
Eksempel
alt maket seg på beste måte
Artikkelside
sett/hørt på maken!
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke undring
;
Sjå:
make
Eksempel
nå har jeg aldri sett på maken!
Artikkelside
krake søker make
Betydning og bruk
en vil helst omgås likesinnede
;
Sjå:
krake
,
make
Artikkelside
par
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
par
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
par
‘make, like, par’
Betydning og bruk
to eksemplarer av noe som hører (mer eller mindre) sammen
;
like, make
Eksempel
et
par
sko
;
tre par ski
gjenstand med to like deler
Eksempel
et
par
briller
;
et
par
bukser
to personer som lever sammen eller har et intimt forhold
Eksempel
paret har vært gift i 12 år
;
det blir nok et
par
av dem
som etterledd i ord som
ektepar
kjærestepar
enhet eller lag av to personer i spill, idrett, musikk
eller lignende
Eksempel
parene
svingte seg i dansen
;
paret vant tenniskampen
;
de svingte seg
par
om
par
noen få
Eksempel
om et
par
dager
;
de siste par ukene
;
et
par
stykker
;
eit par og tjue folk kom og hørte på
;
vi venter svar i løpet av de neste par ukene
Faste uttrykk
par–tre
noen få
hun kjøpte et par–tre skjorter
;
de siste par–tre dagene har jeg vært syk
Artikkelside
mekle
,
megle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
mekelen
;
jamfør
make
(
2
II)
Betydning og bruk
prøve å få i stand forlik eller enighet
Eksempel
mekle
i striden
;
mekle
mellom to ektefeller som vil skilles
formidle kjøp og salg av verdipapirer, eiendom
eller lignende
Eksempel
mekle aksjer
;
firmaet meklet salg av 120 boliger
Artikkelside
makeskifte
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
make
(
1
I)
og
skifte
(
1
I)
Betydning og bruk
bytte av fast eiendom mot annen fast eiendom
Artikkelside
match
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
mætsj
Opphav
fra
engelsk
, opprinnelig ‘likemann’
;
samme opprinnelse som
make
(
1
I)
Betydning og bruk
kamp mellom to lag
eller
to utøvere
Eksempel
en lett
match
noe eller noen som passer godt sammen
Eksempel
de to var en veldig god match
Artikkelside
Nynorskordboka
23
oppslagsord
make
2
II
maka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
maka
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
arbeide med
;
lage, få i stand, ordne
Døme
make det slik ein vil
;
make veg i snøen
;
det makar seg til regn
bruke seg på, kjefte
;
bli oppøst
Døme
make seg på nokon
Faste uttrykk
make seg
ordne seg
alt makar seg vel for meg
Artikkelside
make
3
III
maka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
maka
,
frå
lågtysk
;
jamfør
make
(
1
I)
Tyding og bruk
setje saman til par
Døme
foreldra ville make i hop dei unge
Artikkelside
make
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
maki
, substantivert av eit
adjektiv
‘som høver saman’
;
jamfør
mak
(
2
II)
Tyding og bruk
den eine av eit par personar eller dyr
;
jamfør
ektemake
Døme
finne seg ein make
den eine av to ting som høyrer saman
Døme
desse skoa er ikkje makar
;
eg må prøve å finne maken til knappen eg mista
like
(
2
II)
,
sidestykke
(2)
Døme
hennar make finst ikkje
;
det finst ikkje maken til jentunge
Faste uttrykk
krake søkjer make
to likesinna finn gjerne i hop
maken til ...
brukt for å gje uttrykk for kjensler og meiningar
maken til arrogant haldning til miljøet!
sett/høyrt på maken!
brukt for å uttrykkje undring
no har eg aldri høyrt på maken!
ho hadde ikkje sett på maken
Artikkelside
mak
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
makr
‘høveleg, grei’
,
frå
lågtysk
;
jamfør
mak
(
1
I)
Tyding og bruk
linn, lempeleg
Døme
makt vêr
Artikkelside
maken
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
heilt lik
Døme
kjolen din er maken til min
;
vi har make orgel heime
Artikkelside
maken til ...
Tyding og bruk
brukt for å gje uttrykk for kjensler og meiningar
;
Sjå:
make
Døme
maken til arrogant haldning til miljøet!
Artikkelside
make seg
Tyding og bruk
ordne seg
;
Sjå:
make
Døme
alt makar seg vel for meg
Artikkelside
sett/høyrt på maken!
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje undring
;
Sjå:
make
Døme
no har eg aldri høyrt på maken!
ho hadde ikkje sett på maken
Artikkelside
krake søkjer make
Tyding og bruk
to likesinna finn gjerne i hop
;
Sjå:
krake
,
make
Artikkelside
makelaus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
make
(
1
I)
Tyding og bruk
som det ikkje er make til
;
uvanleg, eineståande, framifrå
Døme
ei makelaus tale
;
han er reint makelaus til å spele
brukt som adverb:
makelaust snill
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100