Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
505 treff
Bokmålsordboka
235
oppslagsord
lydord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lydhermende ord
;
onomatopoetikon
Artikkelside
sisle
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
renne fint og sakte
;
risle, sildre
Eksempel
det
sislet
og rant
Artikkelside
sisik
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
lydord
Betydning og bruk
liten fugl av slekta
Carduelis
i finkefamilien
Artikkelside
siriss
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
gresshoppelignende insekt som hører til familien Gryllidae
Artikkelside
single
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
gi en sprø, klingende, ringlende lyd
Eksempel
det
singlet
av glass som gikk i golvet
;
en bjelle
singlet
;
vekkes brått av singlende glass
Artikkelside
sprake
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spraka
,
opprinnelig
lydord
Betydning og bruk
smelle
(
2
II
, 1)
,
knitre
(1)
,
gnistre
(1)
;
jamfør
sprakende
(1)
Eksempel
det spraket og brant på peisen
Artikkelside
snakke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
snacken
, opprinnelig lydord
Betydning og bruk
prate, samtale
;
jamfør
snakkes
Eksempel
snakke
sammen
;
snakke med hverandre
;
snakke på vegne av flere
;
snakke
om andre ting
;
det er ikke noe å
snakke
om
;
vi har aldri snakket om det
skravle
Eksempel
snakke
i ett kjør
;
snakke
seg fra noe
;
han snakker i vei om hobbyen sin
bruke sin taleevne
Eksempel
barnet kunne ikke
snakke
ennå
;
snakke rent
;
snakke russisk
drøfte
Eksempel
snakke
forretninger
sladre
Eksempel
de
snakket
om henne over hele byen
brukt i utrop om noe storartet
Eksempel
snakk om flaks!
du snakker om flott forestilling!
Faste uttrykk
snakke bort
bagatellisere (en sak
eller
et emne)
ikke snakk bort det barnet sier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
ordlegge seg for saken sin
hun snakket godt for seg
snakke forbi hverandre
ikke forstå hverandre i en samtale
snakke frampå om
ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
snakke noen rundt
overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
snakke noen til rette
snakke noen til fornuft
;
irettesette
snakke over seg
tale i villelse
snakke til
henvende seg til
politikeren snakker til hele landet
irettesette
det nyttet ikke å snakke til bråkmakerne
snakke ut
si noe som ligger en på hjertet
de snakket ut om det de hadde opplevd
Artikkelside
smelle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord
Betydning og bruk
lyde kort og skarpt
Eksempel
det
smeller
i en dør
;
seilene smalt friskt i vinden
;
det smalt et skudd
briste, sprekke med et
smell
(
2
II
, 1)
Eksempel
skaftet smalt av
bære løs
Eksempel
det smalt i med kuling fra nordvest
eksplodere, sprenge, gå av
Eksempel
hun var heldigvis ikke i nærheten da bomben smalt
bli rammet av plutselig krise, ulykke
eller lignende
Eksempel
problemene burde blitt oppdaget lenge før det smalt
Artikkelside
smatte
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord,
beslektet
med
smatre
Betydning og bruk
lage smellende lyd med munnen
Eksempel
smatte
når en spiser
;
han smattet på pipa
brukt som adjektiv:
en smattende lyd
smekke med tunga (for å få hest til å gå)
;
jamfør
hyppe
(
1
I)
Eksempel
smatte på hesten
Artikkelside
tingeltangel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
, opprinnelig lydord
Betydning og bruk
støyende og enkel musikk
Eksempel
det lød tingeltangel fra tivoliet
uekte pynt
;
juggel
Eksempel
tingeltangel av plast
Artikkelside
Nynorskordboka
270
oppslagsord
lydord
,
ljodord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lydhermande ord
;
onomatopoetikon
Artikkelside
sisle
sisla
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
renne seint
;
sildre, risle
Artikkelside
sisik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
lydord
Tyding og bruk
liten fugl av slekta
Carduelis
i finkefamilien
Artikkelside
siriss
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
grashoppeliknande insekt i familien Gryllidae
Artikkelside
single
4
IV
singla
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
gje ein sprø, klingande, ringlande lyd
Døme
det singla av glas som gjekk i golvet
;
ei bjølle singla
;
ein singlande lyd
Artikkelside
snakke
snakka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
snacken
, opphavleg lydord
Tyding og bruk
prate, samtale
;
jamfør
snakkast
Døme
snakke saman
;
snakke med kvarandre
;
snakke på vegner av fleire
;
det er ikkje noko å snakke om
;
vi snakkar om alvorlege hendingar
skravle
Døme
snakke i eit køyr
;
snakke seg frå noko
;
ho snakka uavbrote om barndomen sin
bruke taleevna si
Døme
barnet kunne ikkje snakka enno
;
snakke russisk
;
snakke høgt
drøfte
Døme
snakke forretningar
sladre
Døme
dei snakkar om henne over heile byen
brukt i utrop om noko mektig
Døme
snakk om flaks!
du snakkar om flott resultat!
Faste uttrykk
snakke bort
leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
ikkje snakk bort det barnet seier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
argumentere for saka si
seljarane er gode til å snakke for seg
snakke forbi kvarandre
ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
snakke frampå om
ymte om, byrje å snakke om, nemne
snakke nokon rundt
overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
snakke over seg
tale i ørska
snakke til
vende seg til
politikaren snakkar til heile landet
irettesetje
det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
snakke ut
seie noko som ligg ein på hjartet
dei snakka ut om det dei hadde opplevd
Artikkelside
ulv
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
úfr
;
truleg
lydord
Tyding og bruk
ugle
;
jamfør
bergulv
Artikkelside
smatte
smatta
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
;
samanheng
med
smatre
Tyding og bruk
lage ein smellande lyd med munnen
Døme
smatte når ein et
;
han smatta på pipa
brukt som adjektiv:
ein smattande lyd
smekke med tunga (for å få hest til å gå)
Døme
smatte på hesten
Artikkelside
tise
tisa
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
;
samanheng
med
tiske
Tyding og bruk
knise
,
småle
Døme
kva er det du tisar åt?
Artikkelside
tingeltangel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
,
opphavleg
lydord
Tyding og bruk
støyande, enkel musikk
Døme
dei høyrde tingeltangel frå marknaden
uekte pynt
;
jugl
(1)
Døme
ha på seg noko tingeltangel
Artikkelside
1
2
3
…
27
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
27
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100