Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
500 treff

Bokmålsordboka 232 oppslagsord

lydord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lydhermende ord;
Artikkelside

pang 1

substantiv intetkjønn

Opphav

lydord

Betydning og bruk

kort, skarp lyd;
Eksempel
  • høre et skarpt pang
Artikkelside

smelle 2

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. lyde kort og skarpt
    Eksempel
    • det smeller i en dør;
    • seilene smalt friskt i vinden;
    • det smalt et skudd
  2. briste, sprekke med et smell (2, 1)
    Eksempel
    • skaftet smalt av
  3. bære løs
    Eksempel
    • det smalt i med kuling fra nordvest
  4. eksplodere, sprenge, gå av
    Eksempel
    • hun var heldigvis ikke i nærheten da bomben smalt
  5. bli rammet av plutselig krise, ulykke eller lignende
    Eksempel
    • problemene burde blitt oppdaget lenge før det smalt
Artikkelside

tikk 3

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

brukt for å gjengi lyden av et lite, jevn smell
Eksempel
  • små klokker sier tikk, tikk

Faste uttrykk

  • tikk takk
    brukt for å etterligne lyden av en klokke
Artikkelside

tyss

interjeksjon

Opphav

lydord; trolig sammenheng med tyst

Betydning og bruk

Eksempel
  • tyss, vær stille!
Artikkelside

snakke

verb

Opphav

av lavtysk snacken, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkes
    Eksempel
    • snakke med hverandre;
    • vi snakket sammen på telefon;
    • jeg snakker på vegne av flere;
    • snakke om andre ting;
    • det er ikke noe å snakke om;
    • vi har aldri snakket om det
  2. skravle
    Eksempel
    • snakke i ett kjør;
    • snakke seg fra noe;
    • han snakker i vei om hobbyen sin
  3. bruke sin taleevne
    Eksempel
    • barnet kunne ikke snakke ennå;
    • snakke rent;
    • snakke russisk;
    • snakk høyere!
  4. drøfte
    Eksempel
    • snakke forretninger
  5. sladre
    Eksempel
    • de snakket om henne over hele byen
  6. brukt i utrop om noe storartet
    Eksempel
    • snakk om flaks!
    • du snakker om flott forestilling!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    bagatellisere (en sak eller et emne)
    • ikke snakk bort det barnet sier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    ordlegge seg for saken sin
    • hun snakket godt for seg
  • snakke forbi hverandre
    ikke forstå hverandre i en samtale
  • snakke frampå om
    ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
  • snakke noen rundt
    overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • snakke til
    1. henvende seg til
      • politikeren snakker til hele landet
    2. irettesette
      • det nyttet ikke å snakke til bråkmakerne
  • snakke ut
    si noe som ligger en på hjertet
    • de snakket ut om det de hadde opplevd
Artikkelside

trudelutt

substantiv hankjønn

Opphav

lydord

Betydning og bruk

kort og lystig (del av) melodi
Eksempel
  • han tok gjerne en trudelutt på trekkspillet;
  • maskinen spiller en trudelutt ved oppstart
Artikkelside

svupp 2

interjeksjon

Opphav

fra tysk lydord

Betydning og bruk

brukt til å gjengi en dump, sugende lyd
Eksempel
  • svupp, sa det i de våte støvlene
Artikkelside

prasle

verb

Opphav

fra tysk lydord

Betydning og bruk

rasle, knitre;
klaske, plaske
Artikkelside

tralala

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

sunget eller ropt som uttrykk for glede
Eksempel
  • synge tralala
Artikkelside

Nynorskordboka 268 oppslagsord

lydord, ljodord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lydhermande ord;
Artikkelside

trudelutt

substantiv hankjønn

Opphav

lydord

Tyding og bruk

kort og lystig (del av) melodi
Døme
  • ta ein trudelutt på trekkspelet;
  • vaskemaskinen spelar ein liten trudelutt når vaska er ferdig
Artikkelside

futt

substantiv hankjønn

Opphav

lydord

Tyding og bruk

Døme
  • det er dårleg futt i omnen;
  • ei jente med futt i
Artikkelside

frese 1

fresa

verb

Opphav

lydord, jamfør fres (2; samanheng med frase (3

Tyding og bruk

  1. sprake, knitre (og sprute) ved brenning, steiking, syding eller liknande
    Døme
    • flesket freser i steikepanna
  2. steikje snøgt ved sterk varme
    Døme
    • fres lauken i smøret
  3. om dyr eller menneske: gje frå seg ein vislande lyd;
    Døme
    • katten freser;
    • ormen freste;
    • frese av sinne
  4. dure, suse (av garde)
    Døme
    • bilen freser bortover vegen;
    • frese forbi
Artikkelside

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (1

Tyding og bruk

  1. lage lange, høge lydar;
    Døme
    • ugla tuta;
    • hundane tutar;
    • vinden tutar rundt hushjørna
  2. lage (lange) tonar eller lydar med musikkinstrument, signalinstrument eller liknande
    Døme
    • tute i hornet;
    • bilisten tutar på syklisten;
    • toget tuta da det kom inn på stasjonen
  3. gråte kraftig og intenst;
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tut og køyr
    det å gjere noko hovudstups, utan å tenkje på konsekvensane;
    det å gjere noko uplanlagd
    • andreomgangen var mykje tut og køyr;
    • når studielånet kom, var det berre tut og køyr
  • tute med ulvane
    gjere som dei ein omgåst
    • ein må tute med dei ulvane ein er i lag med;
    • vi får berre tute med ulvane og håpe på det beste
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet
Artikkelside

tikk 3

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å gje att lyden av eit lite, jamt smell
Døme
  • den vesle klokka seier tikk, tikk

Faste uttrykk

  • tikk takk
    brukt for å etterlikne lyden av ei klokke
Artikkelside

drynje

drynja

verb
kløyvd infinitiv: drynja

Opphav

jamfør svensk dröna, islandsk drynja og dansk drønne; truleg lydord

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det drunde i jorda av raset
  2. om storfe, særleg ku: gje frå seg ein langdregen lyd utan å opne munnen;
    Døme
    • kua dryn etter mat
Artikkelside

snakke

snakka

verb

Opphav

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkast
    Døme
    • snakke med kvarandre;
    • vi har ikkje snakka saman på lenge;
    • eg snakkar på vegner av fleire;
    • det er ikkje noko å snakke om;
    • vi snakkar om alvorlege hendingar;
    • har du snakka med faren din i dag?
  2. skravle
    Døme
    • snakke i eit køyr;
    • snakke seg frå noko;
    • ho snakka uavbrote om barndomen sin
  3. bruke taleevna si
    Døme
    • barnet kunne ikkje snakka enno;
    • snakke russisk;
    • snakk høgare!
  4. drøfte
    Døme
    • snakke forretningar
  5. sladre
    Døme
    • dei snakkar om henne over heile byen
  6. brukt i utrop om noko mektig
    Døme
    • snakk om flaks!
    • du snakkar om flott resultat!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
    • ikkje snakk bort det barnet seier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    argumentere for saka si
    • seljarane er gode til å snakke for seg
  • snakke forbi kvarandre
    ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
  • snakke frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • snakke til
    1. vende seg til
      • politikaren snakkar til heile landet
    2. irettesetje
      • det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
  • snakke ut
    seie noko som ligg ein på hjartet
    • dei snakka ut om det dei hadde opplevd
Artikkelside

svupp 2

interjeksjon

Opphav

frå tysk lydord

Tyding og bruk

brukt til å gje att ein dump, sugande lyd
Døme
  • svupp, sa det i dei våte støvlane
Artikkelside

tralala

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt til å syngje melodi på (som uttrykk for glede):
Døme
  • ungane sprang og sang tralala
Artikkelside