Avansert søk

507 treff

Bokmålsordboka 237 oppslagsord

lydord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lydhermende ord;

snurre

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. gi en susende eller durende lyd
    Eksempel
    • rokkehjulet snurrer og maler
  2. dreie rundt;
    svinge seg raskt;
    Eksempel
    • snurre rundt som en snurrebass;
    • snurre rundt på gulvet;
    • snurre glasset mellom fingrene;
    • snurre lua mellom hendene

snorke

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

lage en ufrivillig, rallende eller gurglende lyd på innpust eller utpust når en sover;
Eksempel
  • snorke og snakke i søvne;
  • hun snorket fornøyd der hun lå

tasle

verb

Opphav

lydord; kanskje sammenheng med tasse

Betydning og bruk

gå med små, subbende skritt;
Eksempel
  • tasle rundt i hagen;
  • han tasler gatelangs;
  • det taslet i krokene

sutte

verb

Opphav

lydord, beslektet med suge

Betydning og bruk

Eksempel
  • sutte på tåteflaska

surre 1

verb

Opphav

lydord, beslektet med svirre

Betydning og bruk

  1. dure svakt;
    Eksempel
    • fluene surret i solveggen;
    • det surret av alle slags tungemål
  2. steke ved svak varme
    Eksempel
    • småørret surret i rømme
  3. løpe rundt;
    Eksempel
    • rokkehjulet surret og gikk;
    • disse tankene surret i hodet ustanselig
  4. rote, tulle
    Eksempel
    • du bare surrer;
    • surre rundt med kompisene

surkle

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sjøen surkler under brygga
  2. gi gurglende lyd
    Eksempel
    • det surkler i brystet;
    • vannet surklet i skoene

sisle

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

renne fint og sakte;
risle, sildre
Eksempel
  • det sislet og rant

sisik

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk lydord

Betydning og bruk

liten fugl av slekta Carduelis i finkefamilien

siriss

substantiv hankjønn

Opphav

lydord

Betydning og bruk

gresshoppelignende insekt som hører til familien Gryllidae

Nynorskordboka 270 oppslagsord

lydord, ljodord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lydhermande ord;

snurre

snurra

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. gje ein surrande eller mest durande lyd
    Døme
    • rokkehjulet snurrar og mel
  2. dreie rundt;
    svinge seg snøgt;
    Døme
    • hjula i drivverket snurrar rundt;
    • snurre rundt på hælen;
    • han snurra glaset mellom fingrane;
    • snurre lua mellom hendene

snorke

snorka

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

lage ein ufrivillig, rallande eller gurglande lyd på innpust eller utpust når ein søv;
Døme
  • snorke når ein er tett i nasen;
  • bikkja snorkar fælt

tasle, tatle 1

tasla, tatla

verb

Opphav

lydord; kanskje samanheng med tasse (2

Tyding og bruk

  1. røre seg med små eller subbande steg;
    Døme
    • tasle i veg;
    • små føter taslar over golvet;
    • det tasla bak huset
  2. spille tid;
    arbeide seint;
    Døme
    • gå og tasle og ikkje få seg ferdig

surre 1

surra

verb

Opphav

lydord; samanheng med svirre

Tyding og bruk

  1. gje ein susande og dirrande lyd;
    dure veikt;
    Døme
    • flugene surra i glaskarmen;
    • det surra av alle slags tungemål
  2. steikje ved svak varme
    Døme
    • surre aure i rømme
  3. svive rundt;
    Døme
    • rokkehjulet surra og gjekk;
    • tankar som surra i hovudet
  4. rote, tulle
    Døme
    • du berre surrar;
    • surre rundt med kompisane

sisle

sisla

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

renne seint;
sildre, risle

sisik

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; lydord

Tyding og bruk

liten fugl av slekta Carduelis i finkefamilien

siriss

substantiv hankjønn

Opphav

lydord

Tyding og bruk

grashoppeliknande insekt i familien Gryllidae

single 4

singla

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

gje ein sprø, klingande, ringlande lyd
Døme
  • det singla av glas som gjekk i golvet;
  • ei bjølle singla;
  • ein singlande lyd

snakke

snakka

verb

Opphav

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkast
    Døme
    • snakke saman;
    • snakke med kvarandre;
    • snakke på vegner av fleire;
    • det er ikkje noko å snakke om;
    • vi snakkar om alvorlege hendingar
  2. skravle
    Døme
    • snakke i eit køyr;
    • snakke seg frå noko;
    • ho snakka uavbrote om barndomen sin
  3. bruke taleevna si
    Døme
    • barnet kunne ikkje snakka enno;
    • snakke russisk;
    • snakke høgt
  4. drøfte
    Døme
    • snakke forretningar
  5. sladre
    Døme
    • dei snakkar om henne over heile byen
  6. brukt i utrop om noko mektig
    Døme
    • snakk om flaks!
    • du snakkar om flott resultat!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
    • ikkje snakk bort det barnet seier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    argumentere for saka si
    • seljarane er gode til å snakke for seg
  • snakke forbi kvarandre
    ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
  • snakke frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • snakke til
    • vende seg til
      • politikaren snakkar til heile landet
    • irettesetje
      • det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
  • snakke ut
    seie noko som ligg ein på hjartet
    • dei snakka ut om det dei hadde opplevd