Bokmålsordboka
patte 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å patte | patter | patta | har patta | patt! |
pattet | har pattet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
patta + substantiv | patta + substantiv | den/det patta + substantiv | patta + substantiv | pattende |
pattet + substantiv | pattet + substantiv | den/det pattede + substantiv | pattede + substantiv | |
den/det pattete + substantiv | pattete + substantiv |
Opphav
trolig lydordBetydning og bruk
- om barn eller dyreunge: suge melk av bryst eller jur (eller flaske)
Eksempel
- kattungene pattet
- suge og smatte på noe
Eksempel
- han satt og pattet på pipa