Artikkelside

Bokmålsordboka

klunke

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å klunkeklunkerklunkahar klunkaklunk!
klunkethar klunket
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
klunka + substantivklunka + substantivden/det klunka + substantivklunka + substantivklunkende
klunket + substantivklunket + substantivden/det klunkede + substantivklunkede + substantiv
den/det klunkete + substantivklunkete + substantiv

Opphav

beslektet med klukke; lydord

Betydning og bruk

  1. gi fra seg en klukkende lyd;
    Eksempel
    • tiuren klunket og saget;
    • bekken klunket under snøen;
    • det klunker på flaska
  2. spille forsiktig eller amatørmessig på instrument med strenger;
    Eksempel
    • klunke litt på piano;
    • klunke og stryke på ei fele