Bokmålsordboka
klimpre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klimpre | klimprer | klimpra | har klimpra | klimpr!klimpre! |
| klimpret | har klimpret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| klimpra + substantiv | klimpra + substantiv | den/det klimpra + substantiv | klimpra + substantiv | klimprende |
| klimpret + substantiv | klimpret + substantiv | den/det klimprede + substantiv | klimprede + substantiv | |
| den/det klimprete + substantiv | klimprete + substantiv | |||
Opphav
av tysk klimpernBetydning og bruk
- slå akkorder på strengeinstrument
- spille amatørmessig på gitar
Eksempel
- han klimprer litt på gitar