Bokmålsordboka
onomatopoetikon, onomatopoetikum
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et onomatopoetikon | onomatopoetikonet | onomatopoetika | onomatopoetikaene |
et onomatopoetikum | onomatopoetikumet |
Opphav
fra gresk , av onoma ‘navn, ord’ og poiein ‘skape’Betydning og bruk
lydhermende ord;
Eksempel
- ‘mjaue’ er et onomatopoetikon