Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

lue 3, loge 2

verb

Opphav

av lue (2

Betydning og bruk

  1. brenne med flamme;
    Eksempel
    • bålet luer
  2. i overført betydning: skinne, gløde, brenne
    Eksempel
    • raseriet luet i blikket hennes
    • brukt som adjektiv
      • luende hat;
      • kjenne et luende sinne

Faste uttrykk

lue 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tilnavn lúfa ‘tett, kraftig hår’

Betydning og bruk

hodeplagg av mykt materiale uten brem, med eller uten skygge;

Faste uttrykk

  • stå med lua i hånden
    være tilbakeholden; være i en situasjon der en ikke kan kreve noe
  • trekke lua nedover ørene
    ikke ville ta imot impulser utenfra;
    jamfør nisselue

lue 2, loge 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk lue, norrønt logi; beslektet med lys (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • byen gikk opp i luer

Faste uttrykk

  • i lys lue
    i flammer;
    i brann
    • båten stod i lys lue

om hverandre

Betydning og bruk

hulter til bulter;
sammenblandet;
Eksempel
  • luer, skjerf og votter lå om hverandre i esken

så som

Betydning og bruk

brukt foran oppregning: som, for eksempel;
Se:
Eksempel
  • strikkede ting, så som luer, skjerf og votter

 5

adverb

Opphav

norrønt svá

Betydning og bruk

  1. brukt om hendelse eller handling som skjer like etter eller på et (litt) senere tidspunkt;
    Eksempel
    • først tok hun på seg jakke, så lue, så skjerf og votter;
    • da jula kom, så satte kulda inn;
    • først til Bodø, så til Tromsø;
    • så var det det ene og så det andre;
    • så en dag ringte det på døra
  2. som en følge eller konsekvens av det som kommer før;
    Eksempel
    • så er den saken avgjort;
    • hadde jeg penger, så skulle jeg kjøpe meg bil;
    • ring meg når du er på vei, så skal jeg sette på middagen;
    • når du ikke vil, så må du;
    • kom hit, så skal du få se;
    • så er den saken avgjort
  3. i grad eller omfang som blir nevnt eller som framgår av sammenhengen
    Eksempel
    • det er ikke så lite;
    • de brukte så altfor lang tid;
    • det er ikke så sikkert;
    • jeg har det ikke så verst;
    • du tar så skammelig feil;
    • det har du så evig rett i;
    • nei, så sørgelig!
    • det er ikke så nøye;
    • jeg sier så mange takk;
    • folk sier så mye;
    • det var så vakkert vær;
    • vi ses ikke så ofte;
    • ble du så redd?
    • de er pokker så lure;
    • tre ganger så mange;
    • dobbelt så stor;
    • så stor som du er, burde du vite bedre;
    • skrik ikke så høyt!
  4. i større grad enn forventet
    Eksempel
    • jeg er så dum!
    • au, det svir så;
    • det blåser så ute i dag;
    • den koster så mye
  5. på den eller den måten;
    Eksempel
    • én vil ha det så, en annen så;
    • var det så du sa?
    • de sier så;
    • om jeg må si det så;
    • det er ikke så at vi kan tvinge fram en avgjørelse;
    • nei, nei, ikke så;
    • så må du gjøre
  6. i tillegg;
    Eksempel
    • grønnsaker er godt, og så er det sunt;
    • hun var høyest i klassen, men så var hun jo eldst
  7. som refererer til noe tidligere;
    dette, slik
    Eksempel
    • de sier så;
    • var det så du tenkte å gjøre det?
    • i så fall
  8. brukt forsterkende;
    Eksempel
    • hvor en så kommer;
    • han lover hva det så skal være
  9. brukt i utrop for å understreke det som kommer etter
    Eksempel
    • så, du har ikke kjennskap til dette?
    • så, du vil ikke?
  10. brukt i utrop for å slå fast at noe er ferdig, avsluttet eller lignende;
    Eksempel
    • så, da var vi ferdige her

Faste uttrykk

  • om så bare
    i det minste
    • du må komme inn, om så bare et kvarter;
    • du må spise litt, om så bare et knekkebrød
  • om så er
    hvis det nå er slik (som nettopp nevnt)
    • vi kan begynne i morgen, om så er
  • så der
    ikke særlig bra;
    så som så
    • været var så der hele ferien
  • så lenge
    1. inntil videre;
      foreløpig (1)
      • du kan vente her så lenge
    2. brukt som avskjedshilsen når en skal møtes igjen snart
      • ha det bra så lenge!
  • så som
    brukt foran oppregning: som, for eksempel
    • strikkede ting, så som luer, skjerf og votter
  • så som så
    ikke særlig bra
    • eksamen gikk så som så
  • så visst
    uten tvil;
    visselig
    • så visst kan hun svømme;
    • jeg er så visst ikke den første som sier dette
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøste
    • så, så, dette ordner seg

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Betydning og bruk

  1. omkring, rundt
    Eksempel
    • ha et belte om livet;
    • dreie om hjørnet;
    • slå om seg;
    • verne om noe
  2. over, gjennom, via
    Eksempel
    • legge veien om Paris
  3. ved siden av
    Eksempel
    • side om side;
    • par om par
  4. når det gjelder;
    Eksempel
    • snakke om noe;
    • bli enig om noe;
    • det er trangt om plassen
  5. som er med på eller tar del i
    Eksempel
    • det var mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • om dagen;
    • om sommeren;
    • før om årene;
    • om en uke;
    • han var ikke sen om å gjøre det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Eksempel
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bære om posten;
    • se seg om
  8. brukt som adverb: i en annen retning;
    på en ny måte
    Eksempel
    • vende om;
    • venstre om;
    • legge helt om;
    • skape seg om;
    • kjolen må sys om

Faste uttrykk

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å si
  • om gangen
    så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
    • ta én om gangen
  • om hverandre
    sammenblandet;
    hulter til bulter
    • luer, skjerf og votter lå om hverandre i esken
  • om å gjøre
    1. viktig
      • det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
    2. brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
      • det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
  • være om seg
    være frampå
    • det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
  • år om annet
    1. hvert år
    2. et og annet år;
      av og til

hverandre

pronomen

Opphav

jamfør norrønt spurði hverr annan ‘enhver spurte den andre, de spurte hverandre’

Betydning og bruk

  1. om to eller flere:
    Eksempel
    • det er umulig å holde alle elevene fra hverandrevite hvem de er;
    • luer, skjerf og votter lå om hverandre i eskenhulter til bulter, i uorden;
    • de fikk hverandre til slutt;
    • snakke i munnen på hverandre
  2. med henvisning til entallsord:

Faste uttrykk

  • etter hverandre
    i en rekke
    • de gikk etter hverandre
  • gli/gå over i hverandre
    ikke ha en skarp grense
    • låtene glir over i hverandre;
    • fargene gled over i hverandre;
    • dagene går over i hverandre
  • holde fra hverandre
    holde atskilt;
    skjelne mellom flere
    • det er umulig å holde alle elevene fra hverandre
  • ta noe fra hverandre
    demontere noe
    • ta motoren fra hverandre

bise

substantiv hankjønn

Uttale

biˋse

Opphav

av tysk Biese ‘besetningssnor på benklær og luer’

Betydning og bruk

smalt legg (3, 1) på klesplagg
Eksempel
  • bluse med biser

Nynorskordboka 2 oppslagsord

lue 1, luve 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tilnamn lúfa ‘tjukt og tett hår’

Tyding og bruk

hovudplagg av mjukt materiale, stundom med skygge og utan brem;

Faste uttrykk

  • dra lua nedover øyra
    ikkje vilje ta imot påverknad utanfrå;
    jamfør nisselue
  • stå med lua i handa
    vere audmjuk og tilbakehalden; vere i den situasjonen at ein ikkje kan krevje noko

bise

substantiv hankjønn

Uttale

biˋse

Opphav

av tysk Biese ‘pyntesnor på bukser og luer’

Tyding og bruk

smalt legg (3, 1) på klesplagg
Døme
  • bluse med bisar