Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
80 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

lem 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlemmr

Betydning og bruk

  1. plate til å lukke for en åpning i gulv, tak eller vegg;
  2. Eksempel
    • sove på lemmen
Artikkelside

lem 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt limr

Betydning og bruk

  1. bevegelig kroppsdel, særlig om arm og bein
    Eksempel
    • det verker i alle lemmene;
    • berge liv og lemmer
  2. Eksempel
    • det mannlige lem
Artikkelside

lemme

verb

Opphav

norrønt lima; av lem (2

Faste uttrykk

  • lemme opp
    dele opp et slaktet dyr;
    partere
Artikkelside

vindusskodde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør skodde (2

Betydning og bruk

lem som kan svinges foran et vindu;
Artikkelside

vinduslem

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lem (1, 1) som kan svinges framfor et vindu for å beskytte mot sollys eller innbrudd;
Artikkelside

ulempelig

adjektiv

Uttale

også -lemˊp-

Betydning og bruk

  1. uhøvelig, ubekvem
Artikkelside

luke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. lem, liten dør til å stenge en åpning med;
    lem til å dekke lasterom med
    Eksempel
    • mannskapet tok av lukene
  2. åpning, glugge i en vegg, et skipsdekk eller lignende
    Eksempel
    • sitte i luka på postkontoret;
    • skalke lukene
  3. lasterom på skip
    Eksempel
    • skipet har fem luker, to akterut og tre forut
  4. lomme (2), mellomrom, tomrom, for eksempel mellom spillere på en fotballbane
    Eksempel
    • parkere i en luke;
    • det oppstod farlige luker i forsvaret;
    • det ble en luke på ti meter mellom teten og hovedfeltet

Faste uttrykk

  • luft i luka
    liv og røre
Artikkelside

lee

verb

Opphav

av ledd opprinnelig ‘bevege et ledd eller lem’

Betydning og bruk

røre på, bevege (særlig lem eller ledd)
Eksempel
  • kan du lee på ørene?
  • hun leet på seg

Faste uttrykk

Artikkelside

fjøl

substantiv hankjønn eller hunkjønn

fjel

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt fjǫl

Betydning og bruk

  1. (høvlet) bord (2, 2) eller planke
    Eksempel
    • en lem av fjøler;
    • flat som en fjøl
  2. stykke av bord (2, 2) som er tilvirket til et visst bruk

Faste uttrykk

  • komme rekende på en fjøl
    dukke opp uten kjent opprinnelse eller bakgrunn
    • drømmejobben kommer ikke rekende på en fjøl
  • over hele fjøla
    over det hele;
    over alt
    • det er finvær over hele fjøla;
    • økonomiske utfordringer over hele fjøla
Artikkelside

vant 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk; opprinnelig ‘noe vevd, flettet’, beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. sett av vaiere eller tau som støtter mast eller stang
    Eksempel
    • stramming av vant og stag
  2. lem rundt ishockeybane
    Eksempel
    • slå pucken over vantet
Artikkelside

Nynorskordboka 44 oppslagsord

lem 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlemmr

Tyding og bruk

  1. stengsel for opning i golv, tak eller vegg;
    Døme
    • setje lemmar for vindauga
  2. Døme
    • sove på lemmen
  3. galleri i ei kyrkje
Artikkelside

lem 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt limr

Tyding og bruk

  1. rørleg kroppsdel, særleg om arm og fot
    Døme
    • verkje i alle lemene;
    • berge liv og lemer
  2. Døme
    • den mannlege lemen
Artikkelside

leme, lemme 1

lema, lemma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lima; av lem (2

Faste uttrykk

  • leme sund
    dele opp eit slakta dyr;
    partere
Artikkelside

lemje

lemja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lemja av lami; jamfør lam (2

Tyding og bruk

  2. slå, banke
Artikkelside

lamme 1, lemme 2

lamma, lemma

verb

Opphav

norrønt lemba; av lam (1

Tyding og bruk

om søye: få lam
Artikkelside

vindaugsskodde

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skodde (2

Tyding og bruk

lem som kan svingast føre eit vindauge;
Artikkelside

vindaugslem

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lem (1, 1) som kan svingast framfor eit vindauge for å verne mot sollys eller innbrot;
Artikkelside

vikle 2

vikla

verb

Opphav

truleg av vike (1; med innverknad frå vrikke

Tyding og bruk

skade (ein lem) med vriding;
Døme
  • eg vikla foten på fjelltur
Artikkelside

røre 2

røra

verb

Opphav

norrønt hrǿra

Tyding og bruk

  1. lede, rikke (særleg lem)
    Døme
    • han kunne ikkje røre beina;
    • ho torde ikkje røre ein finger
  2. blande masse eller væske med sleiv, tvore eller liknande
    Døme
    • røre i gryta;
    • rør saman egg og sukker;
    • han rørte smøret inn i deigen
  3. blande bær og sukker saman
    Døme
    • far rører blåbær som vi kan ha til pannekakene;
    • skal vi lage syltetøy eller skal vi berre røre jordbæra?
    1. brukt som adjektiv:
      • pannekaker med rørte blåbær
  4. ta på;
    kome borti
    Døme
    • røre ved noko;
    • ikkje rør kniven!
    • han rørte ikkje maten
  5. ha med å gjere
    Døme
    • pengane i banken skal vi ikkje røre;
    • ho rører ikkje alkohol
  6. tale utan eigenleg meining;
    tulle, tøyse, vase
    Døme
    • kva er det du rører om?
    • han rørte mykje i fylla
  7. gjere inntrykk på;
    jamfør rørt
    Døme
    • bli rørt til tårer;
    • forteljinga rørte oss

Faste uttrykk

  • røre opp
    • skiple, uroe
      • han ville ikkje røre opp i den gamle saka;
      • diskusjonen har rørt opp mykje gammal usemje
    • rote opp frå grunnen av;
      kvervle opp
      • han rørte opp botnfallet
  • røre på seg
    • lede på seg;
      mosjonere
      • vi burde røre på oss meir
    • ta til å gjere seg gjeldande
      • opposisjonen har begynt å røre på seg
  • røre seg
    • flytte seg, lede seg
      • leppene dine rører seg medan du les;
      • ungane fekk røre seg rundt i klasserommet;
      • teksten rører seg mellom notid og framtid
    • skje, hende
      • ho skriv om det som rører seg i tida;
      • kva rører seg i hovudet ditt?
  • røre ved
    • ta bort i
    • kome inn på;
      nemne
      • debatten rørte ved fleire viktige tema
    • gjere kjenslemessig inntrykk på;
      bevege (2)
      • hendinga rørte ved noko i alle
Artikkelside

luke 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. lem, lita dør til å stengje ei opning med
  2. opning, glugge i ein vegg, eit skipsdekk og liknande
    Døme
    • sitje i luka på postkontoret;
    • skalke lukene
  3. Døme
    • parkere i ei luke;
    • løparen fekk ei luke til resten av feltet

Faste uttrykk

  • luft i luka
    liv og røre
Artikkelside