Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
75 treff
Bokmålsordboka
32
oppslagsord
lem
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hlemmr
Betydning og bruk
plate til å lukke for en åpning i gulv, tak eller vegg
;
luke
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
kjellerlem
vinduslem
trev
,
hems
,
loft
(1)
Eksempel
sove på
lemmen
som etterledd i ord som
fjøslem
Artikkelside
lem
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
limr
Betydning og bruk
bevegelig kroppsdel, særlig om arm og bein
Eksempel
det verker i alle
lemmene
;
berge liv og
lemmer
som etterledd i ord som
ganglem
penis
Eksempel
det mannlige
lem
medlem
som etterledd i ord som
menighetslem
Artikkelside
lemme
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lima
;
av
lem
(
2
II)
Faste uttrykk
lemme opp
dele opp et slaktet dyr
;
partere
Artikkelside
skjærstokk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nederlandsk
scheerstok
Betydning og bruk
om eldre forhold: løs bjelke eller stokk på tvers i lasteromsluke på fartøy, brukt som underlag for
lem
(
1
I
, 1)
Artikkelside
fallem
,
fall-lem
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
lem
(
1
I)
Betydning og bruk
fall-luke
Artikkelside
luke
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
lem, liten dør til å stenge en åpning med
;
lem til å dekke lasterom med
Eksempel
mannskapet tok av
lukene
som etterledd i ord som
bakluke
damluke
kjellerluke
åpning, glugge i en vegg, et skipsdekk
eller lignende
Eksempel
sitte i luka på postkontoret
;
skalke
lukene
som etterledd i ord som
billettluke
lasteluke
lufteluke
lasterom på skip
Eksempel
skipet har fem
luker
, to akterut og tre forut
lomme
(2)
, mellomrom, tomrom,
for eksempel
mellom spillere på en fotballbane
Eksempel
parkere i en
luke
;
det oppstod farlige
luker
i forsvaret
;
det ble en
luke
på ti meter mellom teten og hovedfeltet
Faste uttrykk
luft i luka
liv og røre
Artikkelside
innunder
preposisjon
Betydning og bruk
(inn) under
;
bort under
Eksempel
komme
innunder
traktoren og bli skadet
brukt som
adverb
:
kom
innunder
så du ikke blir våt
(inne) under
;
borte under
Eksempel
gjemme seg
innunder
en lem
;
innunder
trærne var det skygge
like før
Eksempel
innunder
jul slo været om
Artikkelside
kolon
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
‘ledd, lem’
Betydning og bruk
skilletegn
(:) som særlig brukes foran direkte tale og oppregning
Artikkelside
lemleste
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
dansk
læste
og
norrønt
lesta
‘skade’
,
av
lem
(
2
II)
og
gammeldansk
læste
‘skade’
;
sisteleddet av
last
(
2
II)
Betydning og bruk
såre
(
1
I
, 1)
,
skade
(
2
II
, 1)
,
skamfere
,
kveste
Eksempel
bli
lemlestet
i en ulykke
Artikkelside
lee
verb
Vis bøyning
Opphav
av
ledd
opprinnelig ‘bevege et ledd
eller
lem’
Betydning og bruk
røre på, bevege (særlig lem eller ledd)
Eksempel
kan du
lee
på ørene?
hun leet på seg
Faste uttrykk
ikke lee på en finger
ikke foreta seg noe
;
ikke løfte en finger
lee seg
røre seg
hun leer seg ikke
Artikkelside
Nynorskordboka
43
oppslagsord
lem
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlemmr
Tyding og bruk
stengsel for opning i golv, tak
eller
vegg
;
luke
(
1
I
, 1)
Døme
setje lemmar for vindauga
som etterledd i ord som
kjellarlem
vindaugslem
loft
(1)
;
trev
(2)
,
hems
;
låve
(2)
Døme
sove på lemmen
som etterledd i ord som
fjøslem
galleri i ei kyrkje
Artikkelside
lem
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
limr
Tyding og bruk
rørleg kroppsdel, særleg om arm og fot
Døme
verkje i alle lemene
;
berge liv og lemer
som etterledd i ord som
ganglem
penis
Døme
den mannlege lemen
Artikkelside
leme
,
lemme
1
I
lema, lemma
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
lima
;
av
lem
(
2
II)
Faste uttrykk
leme sund
dele opp eit slakta dyr
;
partere
Artikkelside
lemje
lemja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
lemja
av
lami
;
jamfør
lam
(
2
II)
Tyding og bruk
lamslå
slå, banke
Artikkelside
lamme
1
I
,
lemme
2
II
lamma, lemma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lemba
;
av
lam
(
1
I)
Tyding og bruk
om søye: få lam
Artikkelside
skjærstokk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
nederlandsk
scheerstok
Tyding og bruk
om eldre forhold: bjelke eller stokk på tvers i lasteromsluke på fartøy, brukt som underlag for
lem
(
1
I
, 1)
Artikkelside
røre
2
II
røra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrǿra
Tyding og bruk
lede
, rikke (særleg lem)
Døme
han kunne ikkje røre beina
;
ho torde ikkje røre ein finger
blande masse
eller
væske med sleiv, tvore
eller liknande
Døme
røre i gryta
;
rør saman egg og sukker
;
han rørte smøret inn i deigen
blande bær og sukker saman
Døme
far rører blåbær som vi kan ha til pannekakene
;
skal vi lage syltetøy eller skal vi berre røre jordbæra?
brukt som adjektiv:
pannekaker med rørte blåbær
ta på
;
kome borti
Døme
røre ved noko
;
ikkje rør kniven!
han rørte ikkje maten
ha med å gjere
Døme
pengane i banken skal vi ikkje røre
;
ho rører ikkje alkohol
tale utan eigenleg meining
;
tulle, tøyse, vase
Døme
kva er det du rører om?
han rørte mykje i fylla
gjere inntrykk på
;
gripe
(4)
;
jamfør
rørt
Døme
bli rørt til tårer
;
forteljinga rørte oss
Faste uttrykk
røre opp
skiple
, uroe
han ville ikkje røre opp i den gamle saka
;
diskusjonen har rørt opp mykje gammal usemje
rote opp frå grunnen av
;
kvervle opp
han rørte opp botnfallet
røre på seg
lede på seg
;
mosjonere
vi burde røre på oss meir
ta til å gjere seg gjeldande
opposisjonen har begynt å røre på seg
røre seg
flytte seg, lede seg
leppene dine rører seg medan du les
;
ungane fekk røre seg rundt i klasserommet
;
teksten rører seg mellom notid og framtid
skje, hende
ho skriv om det som rører seg i tida
;
kva rører seg i hovudet ditt?
røre ved
ta bort i
kome inn på
;
nemne
debatten rørte ved fleire viktige tema
gjere kjenslemessig inntrykk på
;
bevege
(2)
hendinga rørte ved noko i alle
Artikkelside
fallem
,
fall-lem
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
lem
(
1
I)
Tyding og bruk
fall-luke
Artikkelside
luke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
lem, lita dør til å stengje ei opning med
som etterledd i ord som
bakluke
damluke
kjellarluke
opning, glugge i ein vegg, eit skipsdekk
og liknande
Døme
sitje i luka på postkontoret
;
skalke lukene
som etterledd i ord som
billettluke
lasteluke
lufteluke
mellomrom
,
tomrom
,
lomme
(2)
Døme
parkere i ei luke
;
løparen fekk ei luke til resten av feltet
Faste uttrykk
luft i luka
liv og røre
Artikkelside
kolon
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘ledd, lem’
Tyding og bruk
skiljeteikn
(:) som særleg blir brukt framfor direkte tale og opprekning
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100