Bokmålsordboka
hems
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hems | hemsen | hemser | hemsene |
Opphav
forkorting av hemsedal brukt om ‘soveloft, hjell’; etter navnet på bygda HemsedalBetydning og bruk
lite, åpent loft (med soveplasser)