Nynorskordboka
hems, hemse 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein hems | hemsen | hemsar | hemsane |
| ein hemse | |||
Opphav
forkorting av hemsedal brukt om ‘soveloft, hjell’; etter namnet på bygda HemsedalTyding og bruk
lite, ope loft (med soveplassar)