Nynorskordboka
partere
partera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å parteraå partere | parterer | parterte | har partert | parter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| partert + substantiv | partert + substantiv | den/det parterte + substantiv | parterte + substantiv | parterande |
Opphav
norrønt partera, gjennom gammalfransk partir ‘dele’, frå latin; av partTyding og bruk
dele opp, leme sund
Døme
- ho parterer slaktet sjølv
- brukt som adjektiv:
- ein partert hjort