Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 5 oppslagsord

kvelve 1

kvelva

verb

Opphav

jamfør norrønt holfinn ‘kvolven’

Tyding og bruk

leggje seg med botnen opp;
velte, kantre
Døme
  • båten kvelv

kvelve 2

kvelva

verb

Opphav

norrønt hvelfa; av kvelve (1

Tyding og bruk

  1. lage eller danne kvelv
    Døme
    • himmelen kvelver seg over jorda
  2. kantre noko så botnen kjem opp;
    velte, vende
    Døme
    • kvelve bytta over noko;
    • dei kvelvde båten
  3. helle ut
    Døme
    • kvelve alt ut av bytta

kvelv

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av kvelve (1

Tyding og bruk

  1. bogeforma berekonstruksjon;
    tak med bogeform;
    Døme
    • kvelven i kyrkja
  2. rom som er sikra mot brann og innbrot
    Døme
    • banken har kvelven i kjellaren
  3. botnen av ein kantra båt
    Døme
    • kome seg opp på kvelven;
    • sitje på kvelven

kano

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk frå eit utdøydd språk brukt i Karibia

Tyding og bruk

smal, open båt til å padle fram
Døme
  • padle nedover elva i ein kano;
  • kanoen kvelva

kammer

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin camera ‘lite rom’, av gresk kamara ‘kvelva rom’; same opphav som kamera

Tyding og bruk

  1. lite rom
  2. bygning for visse offentlege institusjonar
  3. del av nasjonalforsamling i visse land
  4. rom for ammunisjon på skytevåpen
    Døme
    • ha to patronar att i kammeret
  5. del av organ i kroppen, særleg hjartet