Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
7 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
kurant
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
kurant
(
2
II)
Betydning og bruk
mindre mynt i omløp
Eksempel
1 riksdaler kurant
Artikkelside
kurant
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
italiensk
;
av
latin
currere
‘løpe’
Betydning og bruk
gangbar
(1)
mynt
;
som er gjeldende betalingsmiddel
Eksempel
kurant
mynt
vanlig
(1)
;
gjengs
, enkel
Eksempel
ordet er helt kurant
;
dette er en helt kurant løsning for alle
Artikkelside
spesidaler
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
species
‘art, slag’, opprinnelig
daler in specie
‘daler i ett myntstykke’
til forskjell fra
daler kurant
‘daler i småmynt’
Betydning og bruk
dansk-norsk myntenhet fra 1600-tallet til 1874
Artikkelside
kurer
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
kure´r
Opphav
fra
fransk
, av
courir
‘løpe’
;
beslektet
med
kurant
(
2
II)
Betydning og bruk
person som frakter en beskjed, et brev eller en pakke for andre
;
ilbud
Eksempel
kureren tok brevet til tsaren
;
en kurer ble tatt med 30 kilo heroin på flyplassen
Artikkelside
Nynorskordboka
3
oppslagsord
kurant
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
kurant
(
2
II)
Tyding og bruk
mindre mynt i omløp
Døme
1 riksdalar kurant
Artikkelside
kurant
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
italiensk
;
av
latin
currere
‘springe, laupe’
Tyding og bruk
gangbar
mynt
;
gjeldande betalingsmiddel
Døme
kurante pengar
vanleg
(1)
;
gjengs
, enkel
Døme
dette ei heilt kurant løysing på saka
;
orda er heilt kurante
Artikkelside
kurer
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kure´r
Opphav
av
fransk
, av
courir
‘springe’
;
samanheng med
kurant
(
2
II)
Tyding og bruk
person som frakter ein beskjed, eit brev eller ein pakke for andre
;
ilbod
(1)
,
snøggbod
Døme
dei sende brevet med kurer
;
kureren vart stogga på grensa med 10 kilo kokain
Artikkelside