Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
13 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
krull
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
krulle
Betydning og bruk
noe som er krøllet sammen
;
krøll
Eksempel
slå
krull
på halen
liten krets eller klynge
Eksempel
en
krull
med hus
;
trærne stod i en
krull
Artikkelside
krulle
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
islandsk
krulla
Betydning og bruk
krølle
(
2
II
, 1)
Eksempel
krulle
sammen et papir
bøye i
krull
(1)
Eksempel
krulle
halen
;
krulle
seg sammen
Artikkelside
Nynorskordboka
11
oppslagsord
krull
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
krulle
(
2
II)
Tyding og bruk
noko som er krulla saman
;
krulla hårlokk
Døme
grisen har krull på halen
;
eit hår med store krullar
liten hop eller krins
;
lita klyngje
Døme
ein krull av gamle hus
som etterledd i ord som
skogkrull
Artikkelside
krulle
2
II
krulla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
krulla
Tyding og bruk
gjere bølgjete
;
skrukke
(
2
II)
Døme
krulle saman eit papir
bøye i ring eller boge
Døme
grisen krullar rova
lage ein
krull
(2)
;
hope saman
Faste uttrykk
krulle seg
krype saman
ho krullar seg saman
Artikkelside
krøll
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
krølle
(
2
II)
Tyding og bruk
noko som er krølla (saman)
;
krull
(1)
;
krølle
(
1
I)
Døme
ha krøllar i håret
;
kleda låg i ein krøll på golvet
krusedull
Døme
skrive namnet sitt med ein flott krøll til slutt
Faste uttrykk
slå krøll på seg
gjere seg rang
;
lage vanskar
Artikkelside
krulle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
krull
(1)
;
krølle
(
1
I)
Artikkelside
kaure
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
kåre
(
1
I)
Tyding og bruk
(høvel)spon
;
krull
kile, lapp av tøy
eller
lêr
Artikkelside
kank
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
tilnamn
kankr
Tyding og bruk
klase
(
1
I)
;
krull
,
dott
slyng på streng
eller
ståltråd
Artikkelside
vindel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vindill
(i
samansetningar
),
vindli
;
diminutiv
av
vinde
(
1
I)
Tyding og bruk
krull
, lokk(3,1,2),
dott
slyngplante av slekta
Convolvulus
i vindelfamilien
Artikkelside
tull
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tulle
(
3
III)
Tyding og bruk
kringgang
,
ring
(
1
I)
,
kvervel
Døme
gå, springe i tull
(spel til ein) slags stutt dans
;
stutt melodi
;
stutt song
krull
,
rull
;
karde
(
1
I)
Døme
hårtull
;
spinne tullar
bylt
,
bundel
Døme
filletull
;
kledetull
lite (gute)barn
;
pjokk
tulling
(
2
II)
;
tåpe
,
tosk
;
raring
;
bajas
Artikkelside
sveip
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sveipr
Tyding og bruk
bundel av tråd
eller
strå
;
krull
, lokk(3,1,2)
stad på gjord
eller
tønneband der endane ligg over kvarandre
svip
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
føre handa, ein reiskap
eller liknande
med stor kraft mot noko(n) og
råke
(
2
II)
Døme
han slo meg
;
ho slo guten på kinnet med flathanda
;
slå neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå nokon helselaus
;
slå ei pasning
–
i fortball, sentre
;
slå floke
–
sjå
floke
(
1
I
, 5)
;
slå handa av
–
ikkje hjelpe lenger
;
slå seg på brystet
–
òg: skryte
;
slå av ei framtann
;
slå i ein spikar
;
slå i bordet
–
særl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
;
slå på harpe, tromme
;
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
;
slå med vengene
;
slå opp ein gammal skade
;
slå på tråden
–
ringje
;
slå til nokon
;
auka kostnader slår ut i høgare prisar
dunke
,
støyte
slå hovudet mot veggen
hogge av, skjere
slå gras
i
musikk
: markere rytme med taktstokk
eller
hand
slå takta
i leik:
slå ball
banke
(
2
II)
,
pulsere
Døme
kjenne kor hjartet slår
;
hjartet mitt slår for deg
–
eg er innteken, glad i deg
sigre, vinne over
Døme
slå fienden
;
slå åtaket attende
;
slå ein i samløp
tvinge
(
2
II)
slå fienden på flukt
;
slå under seg store landvidder
råke
(
2
II)
Døme
bli slått av ei ulykke
;
det slo meg at dette var rett
–
stod med eitt klart
rive med, gjere verknad
ein film som slår
i
presens partisipp
:
ein slåande likskap
–
heilt klar, påfallande
lage lyd, smell
Døme
tora slår
;
klokka slår
;
vindauget stod og slo
;
flagget slo i vinden
få til, lage, skape
Døme
slå ein sirkel
;
slå ein tunnel
;
slå eld
;
slå alarm
prege
slå mynt
–
òg: tene pengar
gjere
slå stiften
;
muren slo sprekker
;
slå ring om
–
verne (noko(n))
;
slå ein strek over
–
òg: rekne som gløymd
;
slå krull på halen
binde
,
leggje
Døme
slå eit tau rundt noko(n)
;
slå papir rundt noko
;
slå armane rundt halsen på ein
knyte
(
1
I)
slå ein knute
;
slå knute på seg
helle, la strøyme, tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå lens
–
sjå
lens
(
2
II
, 1)
;
slå i seg ein dram
få (snøgt), kome i ei viss stode
eller
ein viss tilstand
Døme
slå auga ned
refleksivt
:
vri
(
2
II)
døra har slått seg
gje
slå seg i lag med
;
muren har slått seg på innsida
–
er rimet el. råsken
;
sjukdomen slo seg på lungene
–
sette seg fast i
;
slå seg til ro
–
roe seg
;
slå seg til ro med
–
nøye seg med
;
slå seg vrang
–
gjere seg vanskeleg, bli umogleg
;
slå att, opp døra
;
slå av, på lyset
;
slå etter, opp noko i ei bok
–
opne for å sjå etter
;
slå opp, saman boka
;
slå opp auga
–
opne auga
gje snøgt utslag
visaren slo ut
sprenge
,
trengje
Døme
granatane slo gjennom jordvollen
;
slå rot
–
røte seg; finne seg til rette
loge
(
2
II)
flammene slo i vêret
;
slå igjennom som forfattar
–
bli kjend
;
sjukdomen slo inn, ut
–
voks innetter, utetter i kroppen
;
ei rar lukt slo mot oss
–
møtte oss
;
lynet slo ned
ruse, strøyme fram
bårene slo over båten
fortelje
,
melde
(
3
III)
Døme
slå ei plate, skrøne
;
slå nokon konkurs
;
slå av ein prat
;
ho slo opp med han
–
ho heva trulovinga med han
gå
(
1
I)
Døme
slå eit slag over golvet
;
refl:
slå seg med
–
gje seg med
baute
båten slo seg opp mot vinden
refleksivt
i faste
uttrykk
med partikkel, i faste
uttrykk
Faste uttrykk
få/slå kloa i
òg: få tak i
slå an på
flørte med ein gut, ei jente
slå an
fengje, bli omtykt
slå av på
minke (prisane, krava)
slå bort
ikkje vilje snakke om (noko)
slå eit slag for
gå i brodden for (noko)
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om
slå frå seg
forsvare seg; gje opp tanken på
slå følgje med
gje seg i lag med
slå i hel
drepe
;
òg: bli kvitt, få unna
slå i hel tida med kortspel
slå ned på
kaste seg over, peike på
slå ned
òg: knekkje, knuse
slå om
skifte
slå opp
kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
hesten slo opp bak
–
hesten sparka bakover
slå saman
sameine
slå seg fram
òg: arbeide, streve seg fram
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg ned
setje seg; busetje seg
slå seg opp
arbeide seg fram
slå seg på
byrje med (handel)
slå seg til
gje seg til
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
godta, seie ja
;
gripe (hardt) inn
;
bere til
;
lykkast
slå ut
gjere brå rørsle utover
;
òg: vinne over
slå ut med armane
;
slå ut ei rute, ei tann
;
slå ut konkurrenten frå tevlinga
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100