Bokmålsordboka
krulle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å krulle | kruller | krulla | har krulla | krull! |
| krullet | har krullet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| krulla + substantiv | krulla + substantiv | den/det krulla + substantiv | krulla + substantiv | krullende |
| krullet + substantiv | krullet + substantiv | den/det krullede + substantiv | krullede + substantiv | |
| den/det krullete + substantiv | krullete + substantiv | |||
Opphav
jamfør islandsk krullaBetydning og bruk
Eksempel
- krulle sammen et papir
- bøye i krull (1)
Eksempel
- krulle halen;
- krulle seg sammen