Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

kritiker

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk; jamfør kritikk

Betydning og bruk

  1. person som kritiserer
    Eksempel
    • en frittalende kritiker av utenrikspolitikken
  2. person som skriver omtaler av bøker, filmer og lignende;

opponent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av opponere

Betydning og bruk

  1. person som kommer med innvendinger;
    motstander (i diskusjon)
  2. person som ved en doktordisputas går kritisk gjennom doktorandens avhandling
    Eksempel
    • første og andre opponent i disputasen

Faste uttrykk

  • opponent ex auditorio
    person som opponerer fra tilhørerplass;
    jamfør opponere (2)
  • opponent ex officio
    person som er oppnevnt av universitetet til å opptre som kritiker av doktoravhandling ved en doktordisputas;
    jamfør opponere (2)

smaksdommer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person med autoritet til å påvirke andre med sin oppfatning om god og dårlig kvalitet, særlig i kunst og litteratur;
    Eksempel
    • litteraturfeltet er fullt av smaksdommere
  2. person som har til oppgave å bedømme smaken på matvare eller drikkevare
    Eksempel
    • det satt fem erfarne smaksdommere i panelet

opponent ex officio

Betydning og bruk

person som er oppnevnt av universitetet til å opptre som kritiker av doktoravhandling ved en doktordisputas;
jamfør opponere (2);
Sjå: opponent

artikulert

adjektiv

Uttale

artikuleˊrt

Opphav

av artikulere

Betydning og bruk

som gir tydelig uttrykk for sine meninger;
Eksempel
  • en artikulert og intelligent kritiker av samtiden

kunstkritiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som vurderer og skriver omtaler av ulike typer typer kunst (3);
jamfør kritiker (2)
Eksempel
  • kunstkritikeren var svært begeistret for utstillingen

kritikerros

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

melder

substantiv hankjønn

Opphav

av melde (2

Betydning og bruk

  1. person som melder fra om noe;
    jamfør værmelder
  2. person som melder (2 i kortspill

anmelder

substantiv hankjønn

Opphav

av anmelde

Betydning og bruk

  1. person som anmelder noe(n);
    Eksempel
    • anmelderen oppgav navn og adresse til politiet
  2. Eksempel
    • anmelderne vurderte romanen ulikt

kritikus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘kritikar’

Betydning og bruk

smålig kritiker

Nynorskordboka 0 oppslagsord