Bokmålsordboka
kritiker
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kritiker | kritikeren | kritikere | kritikerne |
Opphav
fra gresk; jamfør kritikkBetydning og bruk
- person som kritiserer
Eksempel
- en frittalende kritiker av utenrikspolitikken
- person som skriver omtaler av bøker, filmer og lignende;
- som etterledd i ord som
- kunstkritiker
- litteraturkritiker