Bokmålsordboka
artikulere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å artikulere | artikulerer | artikulerte | har artikulert | artikuler! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
artikulert + substantiv | artikulert + substantiv | den/det artikulerte + substantiv | artikulerte + substantiv | artikulerende |
Uttale
artikuleˊreOpphav
av latin articulare opprinnelig ‘dele opp i ledd’; beslektet med artikkelBetydning og bruk
forme, uttale en språklyd
Eksempel
- hallomannen artikulerer tydelig
Faste uttrykk
- artikulere seggi uttrykk for det en mener, formulere seg