Bokmålsordboka
kritikus
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kritikus | kritikusen | kritikuser | kritikusene |
Opphav
fra latin ‘kritikar’Betydning og bruk
smålig kritiker
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kritikus | kritikusen | kritikuser | kritikusene |