Bokmålsordboka
opponere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å opponere | opponerer | opponerte | har opponert | opponer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| opponert + substantiv | opponert + substantiv | den/det opponerte + substantiv | opponerte + substantiv | opponerende |
Opphav
fra latin ‘sette opp imot’Betydning og bruk
- si imot, komme med innvendinger
Eksempel
- opponere mot et synspunkt;
- hun opponerer alltid
- opptre som opponent ved doktordisputas
Eksempel
- de som ønsker å opponere fra auditoriet, må gi melding om dette til disputasens leder
Faste uttrykk
- opponere ex auditorioopponere ved doktordisputas uten å være oppnevnt som opponent