Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

konjugere

verb

Opphav

fra latin ‘binde sammen’

Betydning og bruk

  1. i grammatikk: bøye et verb;
    jamfør deklinere
  2. i biologi: pare ved konjugasjon (2)
  3. i matematikk: høre sammen;
    jamfør konjugert
Artikkelside

bøye 3

verb

Opphav

norrønt beygja; i betydning 4 beslektet med latin declinare og med samme opprinnelse som bue (1

Betydning og bruk

  1. gi bue- eller vinkelform;
    gjøre krokete;
    tvinge opp, ned eller til side
    Eksempel
    • bøye en ståltråd;
    • bøye grenene til side;
    • bøy og tøy!
    • bøye seg og ta opp noe;
    • bøye seg i respekt foran kisten
  2. gjøre myk (4);
    tvinge til å gi seg eller lyde
    Eksempel
    • bøye viljen
  3. gjøre en bøy;
    Eksempel
    • bøye av fra veien;
    • bøye unna for et slag
  4. i språkvitenskap: bruke eller regne opp de grammatiske formene for et ord;
    Eksempel
    • bøye et verb i alle tidene

Faste uttrykk

  • bøye av
    vike for press
  • bøye kne for
    • knele for
    • vise underdanighet eller ærbødighet for
  • bøye seg
    gi etter, godta;
    ydmyke seg
  • bøye seg i støvet for
    gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
  • bøye under seg
    kue noen
  • bøye unna
    vike unna for noe som er leit eller vanskelig
Artikkelside

konjunksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘forbindelse’; jamfør konjugere

Betydning og bruk

  1. i grammatikk: bindeord som knytter sammen like setninger eller setningsledd;
    jamfør subjunksjon
    Eksempel
    • ‘og’, ‘men’, ‘for’ og ‘eller’ er konjunksjoner
  2. i astronomi: stilling to himmellegemer har når de ses i samme retning
Artikkelside

konjugasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘(ord)slektskap’; jamfør konjugere

Betydning og bruk

  1. i grammatikk: bøyning av verb;
    bøyningsklasse for verb;
    Eksempel
    • verb av første konjugasjon
  2. i biologi: en type kjønnet formering hos visse encellede organismer
Artikkelside

konjugert

adjektiv

Opphav

av konjugere

Betydning og bruk

særlig i matematikk: som hører sammen;
sammenstilt
Eksempel
  • konjugerte diametre
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

konjugere

konjugera

verb

Opphav

frå latin ‘binde saman’

Tyding og bruk

  1. i grammatikk: bøye eit verb;
    jamfør deklinere
  2. i biologi: pare ved konjugasjon (2)
  3. i matematikk: høyre saman;
    jamfør konjugert
Artikkelside

bøye 3

bøya

verb

Opphav

norrønt beygja; i tyding 4 samanheng med latin declinare og med same opphav som boge og bug

Tyding og bruk

  1. gje boge- eller vinkelform;
    gjere krokete;
    tvinge opp, ned eller til sides
    Døme
    • bøye jern;
    • bøye greinene til sides;
    • bøy og tøy!
    • bøye seg og ta opp noko;
    • bøye seg i respekt framfor kista
  2. gjere mjuk (4);
    tvinge til å gje seg eller lyde
    Døme
    • bøye viljen
  3. gjere ein bøyg
    Døme
    • bøye av frå vegen;
    • bøye unna for eit slag
  4. i språkvitskap: bruke eller rekne opp dei grammatiske formene for eit ord; jamfør deklinere, komparere og konjugere
    Døme
    • bøye verbet i alle tidene

Faste uttrykk

  • bøye av
    vike for press
  • bøye kne for
    • knele for
    • vise seg underdanig eller vise respekt for
  • bøye seg
    gje etter, godta;
    audmjuke seg
  • bøye seg i støvet for
    syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
  • bøye under seg
    kue nokon
  • bøye unna
    vike unna for noko som er leitt eller vanskeleg
Artikkelside

konjugasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘(ord)skyldskap’; jamfør konjugere

Tyding og bruk

  1. i grammatikk: verbbøying;
    bøyingsklasse for verb;
    Døme
    • verb av første konjugasjon
  2. i biologi: ein type kjønna formeiring hos visse eincella organismar
Artikkelside

konjunksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘samanbinding’; jamfør konjugere

Tyding og bruk

  1. i grammatikk: bindeord som jamstiller like setningar og setningsledd;
    jamfør subjunksjon
    Døme
    • ‘og’, ‘men’, ‘for’ og ‘eller’ er konjunksjonar
  2. i astronomi: stilling to himmellekamar har når dei kan sjåast i same retninga
Artikkelside

konjugert

adjektiv

Opphav

av konjugere

Tyding og bruk

særleg i matematikk: som høyrer saman;
samanstilt
Døme
  • konjugerte diametrar
Artikkelside