Bokmålsordboka
konjugert
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| konjugert | konjugert | konjugerte | konjugerte |
Opphav
av konjugereBetydning og bruk
særlig i matematikk: som hører sammen;
sammenstilt
Eksempel
- konjugerte diametre