Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
331 treff

Bokmålsordboka 244 oppslagsord

kjent

adjektiv

Opphav

av kjenne (2

Betydning og bruk

som mange kjenner til
Eksempel
  • de gamle, kjente sangene;
  • en kjent idrettsmann;
  • hun er et kjent navn i norsk kulturliv;
  • være kjent over hele landet;
  • det er en kjent sak
  • brukt som substantiv
    • vi er gamle kjente

Faste uttrykk

  • som kjent
    som alle vet
Artikkelside

kjenne 2

verb

Opphav

norrønt kenna; beslektet med kunne

Betydning og bruk

  1. vite hvem noen er, identifisere;
    ha kunnskap om;
    være godt inne i
    Eksempel
    • kjenne noen godt;
    • kjenne igjen stemmen;
    • de kjente henne på ganglaget;
    • politiet kjenner til saken
  2. oppfatte med sansene;
    merke, føle (2)
    Eksempel
    • kjenne smerte;
    • de kjente en rar lukt;
    • hun kjenner seg uvel
  3. sanse inni seg;
    Eksempel
    • kjenne sorg;
    • hun kjente på presset;
    • få kjenne følgene av feiltrinnet
  4. røre ved, ta på, føle (1);
    undersøke, prøve
    Eksempel
    • kjenne på stoffkvaliteten;
    • de kjente på brygget
  5. Eksempel
    • bli kjent skyldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøke med sanser eller følelser
    • kjenne etter om det gjør vondt noe sted
  • kjenne på seg
    ha en forutanelse om noe
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
Artikkelside

publikumskontakt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. kontakt en utøver har med tilskuerne
    Eksempel
    • artisten var kjent for god publikumskontakt
  2. kontakt en institusjon eller et firma har med allmenheten, for eksempel for å informere om sin virksomhet
    Eksempel
    • virksomheten har vært god på kommunikasjon og publikumskontakt
Artikkelside

provokatør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som (bevisst) handler eller uttaler seg på en slik måte at det provoserer andre
    Eksempel
    • kunstneren er en kjent provokatør
  2. person som oppfordrer til lovstridige handlinger;
    Eksempel
    • politiet har arrestert en provokatør
  3. person som er leid for å framskaffe påskudd til å sette i gang straffetiltak eller lignende
    Eksempel
    • Gestapo brukte provokatører
Artikkelside

prøvebruk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

gårdsbruk som blir drevet for å finne og gjøre kjent hvilken driftsplan som svarer seg best
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. brukt om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: brukt om tidsrom
    Eksempel
    • i våre dager;
    • i gamle dager;
    • leve herrens glade dager;
    • det kommer dager etter disse;
    • den gamle låven har sette bedre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslodagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning)
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    bli til; bli født
    • avtalen så dagens lys for 35 år siden;
    • han så dagen lys på et sykehus i London
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    være tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside

rikskjendis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjendis som er kjent over hele landet
Artikkelside

som ringer i vannet

Betydning og bruk

om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange;
Se: ring
Artikkelside

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Betydning og bruk

  1. smal og tynn sirkelformet gjenstand med åpning i midten
    Eksempel
    • ha ringer på fingrene;
    • en okse med ring i nesen;
    • pumpe luft i ringene på en sykkel
  2. sirkelformet linje;
    Eksempel
    • ring rundt månen varsler snø;
    • glassene setter ringer på bordet;
    • blåse røyken ut i ringer;
    • danse i ring;
    • gå i ring;
    • folk stod i ring rundt den skadde
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. overenskomst mellom bedrifter for å beherske et marked

Faste uttrykk

  • de olympiske ringene
    symbol for olympiske leker med fem ringer med ulike farger som står for vennskap mellom de fem verdensdelene
  • ringen er sluttet
    noe er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slå ring om dem som har mistet nær familie
  • som ringer i vannet
    om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange;
    som ild i tørt gress
Artikkelside

brette

verb

Opphav

norrønt bretta ‘reise opp’; av bratt

Betydning og bruk

bøye, folde, legge sammen
Eksempel
  • brette arket;
  • kortet må ikke brettes;
  • brette servietter;
  • brette sammen avisen;
  • brette til side sengeteppet

Faste uttrykk

  • brette ned
    bøye eller rulle ned
    • brette ned jakkekragen
  • brette opp
    bøye eller rulle opp
    • brette opp skjorteermene
  • brette ut
    • folde ut noe som har vært brettet sammen
      • brette ut kartet
    • i overført betydning: gjøre kjent;
      avsløre (1)
      • den tiltaltes liv ble brettet ut for offentligheten
Artikkelside

Nynorskordboka 87 oppslagsord

kjend, kjent

adjektiv

Opphav

av kjenne (2

Tyding og bruk

som mange kjenner til
Døme
  • ein kjend person;
  • eit kjent mål
  • brukt som substantiv:
    • dei er gamle kjende

Faste uttrykk

  • som kjent
    som alle veit
Artikkelside

kjenne 2

kjenna

verb

Opphav

norrønt kenna; samanheng med kunne (2

Tyding og bruk

  1. vite kven nokon er, identifisere;
    vite om noko;
    vere godt inne i
    Døme
    • kjenne nokon godt;
    • kjenne nokon på stemma;
    • dei kjenner si plikt;
    • ho kjende han att;
    • dei kjende til saka
  2. oppfatte med sansane;
    merke, føle (2, 2), bli var
    Døme
    • kjenne kulde;
    • dei kjende målingslukt;
    • ho kjenner seg kvalm
  3. sanse inni seg;
    Døme
    • kjenne sorg;
    • han kjenner på eit sinne;
    • ho kjende seg nøydd til å gripe inn;
    • få kjenne følgjene av det ein har gjort
  4. røre ved, ta på, føle (2, 1);
    undersøkje, prøve
    Døme
    • kjenne på tøykvaliteten;
    • kjenne nokon på pulsen;
    • dei har kjent på ølet
  5. rekne for
    Døme
    • bli kjend skuldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøkje med sansar eller kjensler
    • kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
  • kjenne på seg
    ha ei førekjensle om noko
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
Artikkelside

som ringar i vatnet

Tyding og bruk

om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange;
Sjå: ring
Artikkelside

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Tyding og bruk

  1. smal og tynn sirkelrund ting med hol i midten
    Døme
    • gå med ring på fingeren;
    • ein okse med ring i nasen;
    • pumpe luft i ringane på ein sykkel
  2. sirkelforma linje;
    Døme
    • ring rundt månen varslar snø;
    • glasa set ringar på bordet;
    • danse i ring;
    • gå i ring
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad

Faste uttrykk

  • dei olympiske ringane
    symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
  • ringen er slutta
    noko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slekt og vener slo ring om han
  • som ringar i vatnet
    om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange;
    som eld i tørt gras
Artikkelside

brette 2

bretta

verb

Opphav

norrønt bretta ‘reise opp’; av bratt

Tyding og bruk

bøye, falde, leggje saman
Døme
  • brette arket pent;
  • brette saman avisa;
  • brette inn kanten på noko;
  • brette til sides teppet

Faste uttrykk

  • brette ned
    bøye eller rulle ned
    • brette ned skjortekragen
  • brette opp
    bøye eller rulle opp
    • brette opp buksebeina
  • brette ut
    • breie ut noko som har vore falda saman;
      falde ut
      • brette ut kartet
    • i overført tyding: gjere kjent;
      avsløre (1)
      • brette ut privatlivet sitt
Artikkelside

brille

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som beryll

Tyding og bruk

  1. særleg i fleirtal: to slipte brilleglas i innfatning som ein kan bere framfor auga, og som anten betrar synet til brukaren eller vernar auga
    Døme
    • eit par briller;
    • bruke briller
  2. i overført tyding: synsvinkel som ein ser ei sak frå
    Døme
    • sjå verda gjennom andre sine briller;
    • bli kjent med fortida gjennom moderne briller;
    • studere kunst med politiske briller
Artikkelside

oppslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kunngjering som er slått opp på ein vegg eller liknande;
    plakat
    Døme
    • gjere noko kjent med oppslag
  2. brei eller godt synleg omtale i media
    Døme
    • saka skapte store oppslag i avisene;
    • få stort oppslag i pressa
  3. byrjing, idé, utkast (2)
    Døme
    • oppslag til ei ny bok
  4. det å slå opp;
    det å avslutte ei avtale;
    Døme
    • han fekk oppslag på trulovinga frå henne
Artikkelside

proklamere

proklamera

verb

Opphav

av latin pro- og clamare ‘rope’

Tyding og bruk

(høgtideleg) gjere kjent;
kunngjere, rope ut (som)
Døme
  • proklamere landet som sjølvstendig stat
Artikkelside

ramseeventyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

eventyr med episodar som blir tekne opp att
Døme
  • 'pannekaka' er eit kjent ramseeventyr
Artikkelside

plate

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt plata, gjennom lågtysk; frå gresk platys ‘flat, brei’

Tyding og bruk

  1. tynt, flatt stykke;
    Døme
    • plater av bølgjeblekk
  2. flate på komfyr eller koketopp til å setje kjel eller steikjepanne på
  3. rundt, skiveforma lagringsmedium for musikk;
    musikkutgjeving på slikt medium
    Døme
    • spele inn ei plate;
    • han melde plata i avisa

Faste uttrykk

  • hakk i plata
    stadig oppattaking av noko kjent
  • slå ei plate
    fortelje ei skrøne, ei kvit løgn; lyge, bløffe
Artikkelside
Side 1 av 25