Nynorskordboka
torg
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit torg | torget | torg | torga |
Opphav
norrønt torg; kanskje av gammalrussisk torgu ‘marknadsplass’Tyding og bruk
- stor, open plass i by eller tettstad
Døme
- møtast på torget;
- demonstrantane samla seg på torget;
- det pittoreske torget frå mellomalderen var sentrum i landsbyen
- stad i by eller tettstad der ein sel ulike varer
Døme
- selje blomstrar på torget;
- kjøpe fisk på torget
- som etterledd i ord som
- fisketorg
- grønsaktorg
- brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein stad der ein samlar fleire ulike funksjonar
- som etterledd i ord som
- kulturtorg
- servicetorg
Faste uttrykk
- bringe/føre til torgsgjere kjent;
gå ut med;
kunngjere- eg kjenner ikkje til saka ho bringar til torgs;
- han fører sterke argument til torgs
- ledig på torgetikkje oppteken eller engasjert;
ugift - på gater og torgoveralt (blant folk)
- det var underhaldning på gater og torg;
- rykta gjekk på gater og torg